Halmstrå ny interiør-slager

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Møbelrådet, som er bygd opp og ledet av Eva Pedersen,arrangerte nylig en visningstur til Lillehammerområdet. Rådet er et interessekontor for møbelprodusenter, forhandlere og agenter. Siden starten i 1991 har mye av interessen vært konsentrert om privatmarkedet. Men rådet er nå inne i en fornyelsesfase. Mer oppmerksomhet skal rettes mot profesjonelle brukere og innkjøpere. Kontormarkedet med møterom og resepsjonslokaler er allerede pekt ut som satsningsområde. Ut med furu, inn med det stilrene, tidløse og klassiske. Omtrent slik kan dagens trend beskrives. Mindre furu betyr mer edeltre. Likevel var Møbelrådets tur lagt til et typisk furustrøk preget av bondementalitet. Første stopp var «fjøsbedriften» Biri Tapet. Her fant Bjørg Owren, nytilsatt daglig leder for Institutt for farge og interiør (IFI), seg godt til rette. Hun er oppvokst i Biri-traktene. Et forhold som raskt stimulerte til aktiv medlemsverving. I likhet med Møbelrådet representerer IFI et faglig kompetansemiljø som fremmet norsk konkurranseevne og markedstilpasning. Torfinn Semb i Biri Tapet forklarte at gården der den spesielle halmtapeten produseres, har vært i slektens eie siden år 1355! Den første vevstuen ble startet av hans driftige bestemor i 1938. De første som solgte stråtapet over disk var Kunstnerforbundet i Oslo. En av de første som tok stråtapet i bruk, var ordføreren i Oslo på sitt kontor og møterom. Semb berømmer Statsbygg for å være flinke til å bruke materialet i konsulater. Ellers er det å finne i en del skipsreder-miljøer, hvorav Fred Olsen her var en pioner. Den største anvendelsen er imidlertid i private stuer.Men målet er at innredere av kontor- og næringsarealer skal få øynene opp for stråtapetens kvaliteter. Her har interiørarkitektene sviktet, mener Semb. For disse har stråtapeter rett og slett vært et for billig og enkelt alternativ. I forhold til en interiørarkitekts komplekse utfordringer, har stråtapen vært for «lettvint».– Vi leverer ferdig vegger billigere enn tradisjonelle løsninger, fastslår Semb og antyder en kvadratmeterpris rundt 350 kroner. Dessuten representerer stråtap laget av halm et miljø- og allergivennlig alternativ. Den vanlige festemetoden er stifting med messingspiker og feste bak listverk. Ikke løsemidler og lim.I følge Semb blir det heller ikke noe fiberstøv av stråtapeten. Det eneste man må huske på er støvsuging og tørking med grønnsåpevann. Et springende punkt for større utbredelse, er markedsføringen. Det meste av salget foregår på «folkemunne». På dette området er det imidlertid laget en åpning for at Biri Tapet kan få markedsføringshjelp gjennom instanser som Møbelrådet. Moderne stråtapet lages i dag av halmstrå fra havre. I følge Semb er tapeten svært farvebestandig med fantastisk lysekthet. Selv etter 50 år er det ingen synlige merker etter bilder og andre tildekkinger. De få farvenyansene som viser seg, ligger rundt grønt og rosa.

Viktor

Også naboen Biri Møbler er tradisjonsrik. Fabrikken har siden 1922 vært kjent som produsent og leverandør av norske kvalitetsmøbler, både til hjemmebruk og til prosjektmarkedet. I samarbeid med interiørarkitekter er det utviklet møbelserier og møbelstoffer som kjennetegnes av tidløs design og gode bruksegenskaper. For å sikre best mulig kvalitet på råstoffet, tar selskapet selv hånd om alt fra førstesortering av tømmer til ferdig produkt.I følge daglig leder Konrad Steinsland er fabrikken prismessig svært konkurranse-dyktig i prosjektmarkedet. Det har sammenheng med at de har et fleksibelt produksjonsutstyr, liten administrasjon og dyktige håndverkere samt rimelige lokaler. Det gjør dem i stand til å løse de fleste innredningsoppgavene. En stol som den senere tid har slått godt an, er Viktor. Regjeringskvartalet og konsulater har ført an, og nå følger mange andre næringsmiljøer etter. Selv på privatmarkedet spås stolen en lys fremtid. Med buede linjer i treverk og stopp, representerer stolen et nytt og spennende formspråk. Samtidig er kvalitet og godt håndverk ivaretatt. Viktor leveres i beiset bjerk, men også andre treslag kan bestilles. Designer for Viktor-serien er Scenario interiørarkitekter MNIL.

Juks

Morten Møbler i Lillehammer har som spesialitet å videreutvikle norsk bondemøbeltradisjon. Målet er å ha minst 20 forhandlere om et års tid. Bedriften startet opprinnelig som reparatør av antikviteter. For syv års siden begynte man å produsere nye møbler i gammel bondestil. Selv om det ikke blandes inn antikviteter, er det fortsatt utbredt skepsis mot slikt «juks». Men interessentene bak Morten Møbler opplever økende etterspørsel og interesse. En viktig detalj er å ha flinke dekoratører. En annen er å opptre seriøst og spille med åpne kort mellom hva som er antikviteter og hva som er nyproduksjon.En trend er å erstatte bondeantikvitetene på hytta med nye etterligninger, og så flytte antikvariske møbler hjem eller til tryggere omgivelser. Et produkt som forhandlerne allerede har kastet seg over, er voldsomt tjukke bord som er laget av ett tømmerstykke.