En tryggere og renere by

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Små og store oppgaver står i kø og må løses før sentrum blir så trygg, ryddig og vennlig som styreleder Christian Ringnes og adm. dir. Glenn Eikbråten i Byfolk Oslo Sentrum ønsker.Med 70 prosent av eiendomsmassen innenfor Ring 1 bak seg har Byfolk tyngde i debatten om sentrumsutviklingen. Men interessene peker ikke uten videre i samme retning, og Byfolk jobber for å samordne dem, understreker Ringnes. Han stilte til valg som styreleder i 2004 for å få virksomheten ut av det han opplevde som ei hengemyr. Han kaller seg selv ”fuglehunden” i Byfolk, mens Eikbråten er ”arbeidshesten”.

Fra AS til Forening– Jeg ville rendyrke Byfolk til å bli en aktør som kunne påvirke rammebetingelsene for næringseiendom i sentrum. I tillegg var det viktig å få orden på Byfolks økonomi. Vi omorganiserte oss fra AS til forening blant annet for å gjøre det enklere og mer fleksibelt å bli medlem. Nå har vi et system med tre kategorier der medlemmene betaler kontingent ut fra det de eier. Årets generalforsamling ble opplevd som en god oppsummering av første virkeår, og optimismen var upåklagelig, forteller Ringnes.Det er tunge oppgaver Byfolk går løs på. Ringnes peker på særlig tre forhold som han mener Oslo sentrum ikke kan være bekjent av:

Vil ha parkeringshus– Vi liker dårlig at det planlagte parkeringshuset under Fridtjof Nansens plass er skrinlagt av Bystyret. Etter at parkeringsplassene på Tullinløkka er borte, er det veldig knapt med parkeringsplasser på bakkenivå i sentrum. Når plassene på Vestbanen blir borte, forsvinner ytterligere ca. 400 plasser. Parkeringshusene i Vika ligger for langt unna. Dette gjør at folk ikke så lett kommer seg til butikkene i sentrum. Det er lettere å dra til CC Vest. Det er helt på trynet at først ruster man opp Karl Johan, så inndrar man parkeringsplasser som gjør det vanskeligere å bruke Karl Johan. Det ser jeg på som å ta kvelertak på sentrum til fordel for de bilbaserte kjøpesentrene. Paleet på Karl Johan er truet.Glenn Eikbråten er klar for lobbyinnsats. Han skal nå granske parkeringsbelegget i sentrum i tidsrommet 08-20.– Jeg skulle ønske at Bystyret kunne vedta bygging av p-huset under Fridtjof Nansens plass denne måneden. Vi mener det opprinnelige forslaget om inn- og utkjøring ved Kronprinsesse Märthas plass er godt. Så kunne man oppgradere torgplassen foran Rådhuset. Dette bør bli en het sak i kommunevalgkampen neste år.– Vil dere organisere et folkemøte med de politiske partiene?– Det var en god idé!

Viktig å ferdes trygtRingnes understreker at folk må kunne ferdes trygt i sentrum hele døgnet. Han reagerer særlig sterkt på den nigerianske prostitusjonen på Karl Johan. Skal Oslo være Nigerias prostitusjonshovedstad, spør han retorisk.– Selv jeg, som liker å antastes av damer, synes dette går over alle støvleskaft! Dette er blitt et problem for området rundt Karl Johan og Stortingsgata særlig på kveldstid.– Hva bør gjøres?– Dette kan løses av politiet hvis de får en hjemmel for å forby kjøp av sex. Det er minste motstands vei. Jeg mener det er misforstått snillisme å la bakmennene få herje fritt. Det er altfor få politikere som går i byens gater etter kl. 22.00.

De narkomaneLangt mer komplisert og delikat er de narkomanes situasjon. Ringnes og Eikbråten er opptatt av deres rettigheter, men mener at det ikke er akspeptabelt for noen at de klumper seg sammen i krysset Skippergata-Karl Johans gate.– Mange opplever dette stedet som utrygt, selv om det objektivt sett ikke er det. Her må vi også tenke forebyggende, med en kombinasjon av hjelpetiltak og restriksjoner. I utlandet har de politivedtekter som gjør at rusmisbrukere ikke får lov å samle seg i større grupper. Da politiet i fjor økte innsatsen med flere fotpatruljer i dette området, så hjalp det.– De narkomane sier selv at de ikke vil være i dette krysset. Jeg håper situasjonen vil bedre seg etter at sprøytehuset på ”Prindsen” i Storgata åpnes, supplerer Eikbråten.– Det viser seg at 90 prosent av alle skuddene settes på hospitsene. Det er de ”bedrestilte” som bruker sprøyterommet i Tollbugata og etter hvert på ”Prindsen”. Vi må akseptere at de synes i gatebildet. Men snart kommer sommerturistene, og vi skal fortsette presset både mot politiet og politikerne, sier Ringnes.– I krysset Skippergaten-Karl Johan er det nesten fritt for søppel. Her gjør enkelte narkomane en fin jobb, i regi av Kirkens bymisjon. Andre steder er det mye verre. Gårdeierne har et ansvar for å rydde vekk søppel.

HøringsinstansStrategien til Byfolk er klar: Foreningen skal være en høringsinstans der gårdeierne kan uttale seg om alle reguleringsplaner av betydning, opplyser Eikbråten. – Vår jobb er å samordne dette, finne et minste felles multiplum. Men det enkelte medlem kan selvsagt uttale seg alene og fritt. Filipstadplanen kom nettopp nå. Den signaliserer at det blir 40 prosent næringslokaler og 60 prosent boliger. Vi har nylig behandlet forslaget om reklameplan, og forslaget til nye politivedtekter ligger nå på bordet. Dette er store og krevende saker.

”Levende Oslo”Byfolk har innledet et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune, handelsstanden og staten om å gjøre Oslo mer levende. Samferdselsetaten spiller en nøkkelrolle i ”Levende Oslo”. Byrådsleder Erling Lae leder samarbeidet. I styringsgruppa sitter Karl Helge Ottar og Glenn Eikbråten fra Byfolk. Sekretariatet har tre årsverk og er lagt til Eiendoms- og byfornyelsesetaten med Yngvar Hegrenes som daglig leder. Han kommer fra Samferdselsetaten.Akkurat nå opprustes Torggata, Brugata står for tur, og etterpå kommer Grensen, Stortorget og St. Olavs Plass.– ”Levende Oslo” er en fortsettelse av Hovedstadsaksjonen. Vårt bidrag til å forskjønne byen er å gi innspill ideer og bidra med finansiering i spleiselag, sier Ringnes. – Vi har en fin tone med Samferdselsetaten. Nå diskuterer vi en gatevertsordning. Det handler om å få personer som til daglig kan ta ansvar for å holde det ordentlig i de aktuelle gatene. Personene må ha én arbeidsgiver, og det kan godt være kommunen.– Dette blir nesten som å gjeninnføre den gamle rodemestersystemet Oslo Veivesen hadde, legger Ringnes til. – Vi vil ha oppnevnt gate- eller byverter som er handlekraftige og kan snu seg raskt og ikke trenge å koble seg på etatsprosesser.

På egne benByfolk har også et ytre nettverk av lokale, gårdeierbaserte strøksforeninger, som har sin egen aktivitet. Medlemmene kan være med begge steder og får i så fall rabatt på kontingenten.– For det meste har strøksforeningene sammenfallende interesser, men de kan ha behov samarbeid og samordnbing gjennom byfolk, sier Eikbråten.Byfolk skal klare seg selv uten faste bidrag fra det offentlige. Det begrenser armslaget. Men de har tidligedre fått kommunal støtte til å gjøre noen konkrete utredninger.– Vi kan ikke gjøre alt. Vi ønsker å ruste opp sentrum til beste for byen. Vi skal ikke mele vår egen kake. Vår holdning er at det er viktigere å virke enn å synes, så vi søker å være en positiv medspiller i gode prosesser heller enn å på død og liv skulle gjøre jobben eller ta æren selv, sier Christian Ringnes.

epost: redaksjon@ne.no