Eiendomstoppene om Høyblokken

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Pål Berger, Rom Eiendom:– Kulturhistorisk tapAdm. direktør Pål Ingar Berger i Rom Eiendom mener det er viktig at Høyblokken består. Han forutsetter imidlertid at bærekonstruksjonene er intakt.– Høyblokka kompletterer Y-blokka på alle måter, både på byform-nivå, som representant for 1950- og 60-tallets funksjonalisme-arkitektur generelt, og for Erling Viksjøs betong-arkitektur spesielt. Det vil ikke bli det samme med et helt nytt bygg, selv om dette eventuelt kopierte høyblokkas fotavtrykk og volum-oppbygging, slik at den byplanmessige konteksten ble opprettholdt. Viksjø var banebrytende når det gjaldt overflatebehandling av betong, og høyblokka har en stor rikdom av kunst integrert i betongoverflatene både inne og ute. Høyblokka har stor symbolverdi for svært mange. Det ville være et kulturhistorisk tap om den skulle jevnes med jorda.

Paul Lødøen, Oslo S Utvikling– Meningsløst å riveAdm. direktør Paul E. Lødøen i Oslo S Utvikling vil bevare Høyblokken.– Jeg tviler på at bærekonstruksjonene er veldig svekket. Samfunnsøkonomisk og miljømessig er det helt unødvendig å rive Høyblokka, som er et interessant historisk bygg. Det er ett av de første høye byggene i Oslo. Jeg synes vi bør forsøke å bevare, det blir litt meningsløst å rive det ned og bygge noe nytt. Man kan endre litt på fasade og annet uttrykk, men selve bygget bør bestå.

Steinar Manengen, KLP Eiendom– Flott å se påSteinar Manengen har vært sjef i Nora Eiendom og KLP Eiendom i 28 år før han overlot sjefsstolen til Gunnar Gjørtz ved årsskiftet. Manengen er fortsatt i KLP Eiendom, med ansvar for store utviklingsprosjekter. Han forstår godt at de som hadde sin arbeidsplass i Regjeringskvartalet kan synes det er problematisk å flytte tilbake til bygget som ble rammet av 22. juli-bomben.– Jeg kjenner ikke de spesielle forholdene, rent teknisk, rundt Høyblokken, men jeg kan ikke tro at selve strukturen er så skadet at den må rives av den grunn. Jeg tror heller ikke at bygget er lite hensiktsmessig i sin utforming som kontorlokaler, selv om vi nok ville bygget annerledes i dag. Etter hva man kan forstå ut fra bilder vil det være nødvendig med omfattende ombygging innvendig, og da vil det være mulig å forbedre bygget vesentlig med hensyn på energi og miljø. Å rive en betongkonstruksjon og sette opp en ny betongkonstruksjon er jo ikke uten vesentlig miljøpåvirkning heller. Selv synes jeg at denne delen av Regjeringskvartalet er flott å se på og en viktig del av Oslo som vi bør beholde. Selv om strukturen neppe ble vesentlig skadet av eksplosjonen, kan det være andre tekniske forhold som kan tale for en riving og da tenker jeg på problemer knyttet til at armeringen i fasaden har en tendens til å ruste på slike bygg, men det har Statsbygg god kontroll på.

Peter Groth, Aspelin Ramm– Bør rehabiliteresAdm. direktør Peter Groth i Aspelin Ramm mener det vil være galt å rive et bygg med den kvaliteten som Høyblokken har.– Høyblokken er tegnet av samme arkitekt, og har mange av de samme kvaliteter (og asbest etc.!) som STK- bygget på Økern som vi konverterte fra hovedkontor til hotell i 2007. Byggets kvalitet er svært høy og har blitt et hotell det er en opplevelse å være i. Slike bygg bygges ikke mer. Sånn sett burde det rehabiliteres og fortsatt være til pryd for byen og området. Det er et godt og viktig eksempel på den tids bygging og byutviklingstanker. Det følelsesmessige aspektet skal ikke jeg ha så mange meninger om. Men hadde dette bygget vært et moderne bygg og bygget slik man nå bygger, tror jeg skadeomfanget, både materielt og på personer, hadde vært langt større. Muligens kan det være et poeng også i debatten omkring følelser.

Carl Erik Krefting, Søylen Eiendom– Bygg nytt, det var uspennendeCarl Erik Krefting er krystallklar på at Høyblokken bør rives og erstattes av et nytt bygg. Han feller en hard dom over det gamle bygget.– Det bør helt klart bygges nytt. Det gamle regjeringsbygget var uspennende arkitektonisk, lappet på i de senere år med påbygg, men aldri spennende. Innvendig var det lite praktisk. Nå har vi anledning og økonomi til å bygge en arkitektonisk perle. La oss gjøre det!

(Foto: Espen E./Shutterstock.com)

Denne artikkelen sto i siste utgave av NæringsEiendom. Der kan du også lese om Statsbyggs leiekontrakter etter 22. juli, samt et større intervju med den nye byantikvaren. Magasinet er tilgjengelig gratis på iPad. Last ned i AppStore nå.