De gamles by

Å være ung, hipp og urban høres bra ut, men i virkelighetens er byen mer enn noe annet best egnet for de eldre.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Vi står foran en eldrebølge, i 2012 er det 67 år siden 2. verdenskrig tok slutt, og de store etterkrigskullene så dagen. I dag er omlag 600 000 av landets innbyggere over 67 år, mens det i 2030 vil være 1,2 millioner av denne garden, kanskje flere. For antallet eldre bestemmes ikke bare av størrelsen på fødselskullene, men også av levealderens utvikling. Og den stiger stadig. De siste 3 årene har gjennomsnittlig levealder steget med 0,4 år i året, eller sagt på en annen måte: De gamle har blitt 1,2 år eldre siden 1.januar 2005.

Selv om en slik vekst i levealderen neppe vil fortsette i all evighet, så er det gruppen over 80 år som vokser mest. Men det at folk lever lengre, betyr ikke at de lever enkelt og er funksjonsfriske. Et stadig større antall mennesker legger mange nye år til sitt liv på grunn av ny medisinsk teknologi. Et voksende antall mennesker eksisterer derfor ved hjelp av et daglig lite arsenal av hjelpemidler, alt fra rullatorer til elektrisk hevede senger og hjertemedisin selger som hakka møkk. Et hjem tilhørende en person på 84 år som har gjennomgått ett par hjerteoperasjoner og en hofteoperasjon bærer preg av å være en liten medisinsk klinikk.

Disse menneskene kan ikke leve hvor som helst, de er avhengig av kort vei til det meste, og kommunene setter heller ikke pris på at de bor i grissgrendte strøk. Det er ingen mening i at hjemmehjelpen bruker halvparten av tiden i bilen. Ikke minst er de fleste av denne typen eldre uten mulighet til å bruke bilen, og fremtidens kjørekortkrav gjør det vanskeligere for stadig flere å rulle rundt på veiene i sin elskede bil. Det blir med andre ord vanskelig for dem å bo der de alltid har bodd. Noen innser det i tide og selger villaen og anskaffer seg en leilighet i vannkanten, andre skjønner det først når de oppdager at snøen ikke måker seg selv.

Selv om befolkningen i seg selv vil vokse med 1 million de neste 30 årene, så er det kanskje ikke så mange som er klar over at over halvparten av denne veksten skyldes de gamle. Ikke minst virker det som om politikerne ikke kan lese den statistikken de selv finansierer – Statistisk Sentralbyrå er et praktfullt hjelpemiddel for alle som er interessert i fremtiden. De har ikke fått inn i hodet at byveksten i fremtiden vil utgjøres av mennesker med nedsatt førlighet, dårlig hørsel, svakt syn, mye penger, en sterk forkjærlighet for gode rasjonelle planløsninger og stemmerett. Denne gruppen kan gjennom sin økonomi fortrenge andre grupper fra bysentrene, og  gjennom sin politiske tyngde presse frem bykjerner med store rullatorfelt, gedigne aldershjem og minimalt med skoler og barnehager.

Noen steder er dette overtydelig, eiendomsmeglerne kan fortelle at det er de med grå hår som dominerer blant kjøperne, og hvis man undersøker hvem som har kjøpt ivrigst i de mange havnefrontanleggene i Vestfold, så åpenbarer det samme mønsteret seg. At flyttestrømmen viser at de gamles grep om bysentrum er blitt sterkere gir seg imidlertid ingen utslag i lokalavisenes dekning. Siden gamle folk ikke drikker så mye kaffe latte som 30-åringer, får en lett inntrykk av at det er de unge som dominerer. Men visuell tilstedeværelse garanterer ingenting.  

Men heldigvis, byer der grått hår og gåstoler dominerer trenger overhode ikke blir triste og konforme. Gamle mennesker, spesielt de som nå kommer, er mye mer åpne og tolerante enn disse kullene var for 20 år siden. Undersøkelser viser dessuten at de er positive til byen og dens vesen. De gamle viser seg ikke minst som store kulturforbrukere, selv om de neppe noensinne vil utgjøre selve indrefileen i rockepublikummet, så valfarter de til billedkunst, teater og opplesninger. Noe skal de faktisk følge dagene med, for på nettene sover de. Og bra er det! Da blir det plass til andre i byen også, og den diversiteten som en god by krever vil kunne opprettholdes.

For politikerne er utfordringen å bygge en by som duger også for de gamle, og lære seg at fremtiden har forbausende lite til felles med fortiden.

(Foto: iStockphoto) 

Powered by Labrador CMS