NUMMER TO: Andelen sekundærboliger øker. 15% av de norske boligene er sekundærboliger: Ill.: Ambita
Flere og flere sekundærboliger
15 prosent av de norske boligene er sekundærboliger, og mer skal det bli.
En ny rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita presenterer for første gang statistikk for sekundærboliger i hele Norge med detaljert bekrivelse av både geografisk fordeling og fordeling på ulike boligtyper, ifølge en pressemelding.
Videre viser rapporten en kvartalsvis utvikling i antall førstegangskjøpere fra 2010 til og med 2. kvartal 2019. Den viser blant annet hvor mange førstegangskjøpere det er, om de blir flere eller færre, om de blir eldre eller yngre, hva slags boligtyper de kjøper og regionale forskjeller.
LES OGSÅ: 300 leiligheter på den gamle busstasjonen
– Andelen sekundærboliger øker i 2019. Dette har blant annet sammenheng med at mange nyboligprosjekter som ble kjøpt som sekundærboliger i 2016-2017 ferdigstilles i 2019. I 2018-2019 har kjøp av nye sekundærboliger falt, og andelen sekundærboliger antas å fall fra 2020, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.
I 2. kvartal 2019 ble det registrert 399 630 sekundærboliger i Norge. Dette utgjør drøyt 15 prosent av en samlet boligmasse på 2.597.692 boliger. Det er stor geografisk variasjon i sekundærboligandelen. Den er særlig høy i en del distriktskommuner, men også i enkelt bydeler i de store byene. Dette er svært forskjellige markeder. I byene er sekundærboliger i stor grad investeringsobjekter, i distriktene er mange boliger fraflyttet eller tatt i bruk som fritidsbolig.
LES OGSÅ: 20 leiligheter ble til 24 og så 12
Særlig i Oslo er det stor forskjell på bydelene, fra seks prosent på Grorud til hele 38 prosent på Frogner, skal vi tro rapporten.
– I enkelte bydeler er andelen høy fordi mange trolig anser dette for å være særlig gunstige steder å investere i sekundærbolig. Trolig er det også et økende innslag av at folk i distriktene investerer i en leilighet i Oslo for å ta del i en forventet høyere prisstigning der, påpeker Geving.
Antallet førstegangskjøpere i Norge var relativt stabilt fra 2010 til 2016 da det kom en klar nedgang. Det skyldtes i hovedsak sterk boligprisvekst dette året. Utover i 2018 stabiliserte boligmarkedet seg igjen og antallet førstegangskjøpere økte klart, særlig mot slutten av året. Denne utviklingen fortsatte inn i 2019, og i den siste rapporten fra NEF/Ambita viser tallene at andre kvartal i år var det sterkeste andrekvartalet for førstegangskjøpere siden 2015.
– Utsiktene til meget moderat boligprisvekst i 2019-2020 gjør at det er duket for en videre økning i antall førstegangskjøpere framover, sier Geving.
