Ukens tips: Lovforslag om register over reelle rettighetshavere

Reelle rettighetshavere er alle fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person eller sammenslutning, eller som en transaksjon eller aktivitet gjennomføres på vegne av. Begrepet er kjent fra hvitvaskingsloven. De foretak som er omfattet av hvitvaskingsloven (“rapporteringspliktige”) har en plikt til å innhente opplysninger om sine kunders reelle rettighetshavere. Lovforslaget som ble lagt frem fredag pålegger alle juridiske personer (i forslaget omtalt som “registreringspliktige”) en plikt til å innhente opplysninger om sine egne reelle rettighetshavere og rapportere opplysningene inn til et sentralt register. Også disse endringene er gjennomføring av fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Lovforslaget innebærer at alle selskaper blant annet skal identifisere hvilke fysiske personer som direkte eller indirekte eier mer enn 25% av selskapet. Det er ikke tilstrekkelig å kontrollere formelt eierskap – man må også undersøke om en fysisk person på annen måte utøver kontroll. Dette kan f.eks. være tilfellet dersom en fysisk person gjennom aksjonæravtale kontrollerer selskapet. Lovforslaget innebærer også en plikt til å holde opplysningene om reelle rettighetshavere oppdatert.

Registeret skal være offentlig tilgjengelig, og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven kan benytte registeret som ledd i sine kundetiltak. Dette vil trolig være et nyttig hjelpemiddel for foretak underlagt hvitvaskingsloven, f.eks. verdipapirforetak og forvaltere av alternative investeringsfond, men samtidig er det klart ut fra forarbeidene til hvitvaskingsregelverket at rapporteringspliktige ikke kan stole på opplysningene i registeret alene, men må gjøre ytterligere undersøkelser selv for å fastslå hvem som er reelle rettighetshavere. Dette er krevende for rapporteringspliktige. Selv om rapporteringspliktige ikke fullt kan ut stole på opplysningene i registeret antar vi at den nye forpliktelsen for alle selskaper til å rapportere informasjon om sine reelle rettighetshavere vil øke bevisstheten rundt eierskap og kontroll hos alle selskaper, og at rapporteringspliktige på denne måten lettere får informasjon fra sine kunder.

Etter forslaget kan det sentrale registeret gi registreringspliktige pålegg for å sikre etterlevelse av lovens krav til rapportering og sette frist for overholdelse. Dersom fristen ikke overholdes kan tvangsmulkt ilegges inntil forholdet er rettet.

Registreringspliktige og personer som handler på vegne av registreringspliktige, som forsettlig unnlater å innhente, oppbevare eller registrere opplysninger i samsvar med lovens forpliktelser, eller registrerer feilaktige opplysninger, kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Dette innebærer at f.eks. styremedlemmer og daglig leder i et aksjeselskap kan få straffeansvar om selskapet ikke oppfyller plikten til å innhente og rapportere opplysninger om sine reelle rettighetshavere.

Lovforslaget inneholder en rekke forskriftshjemler for å presisere blant annet lovens anvendelsesområde og de pliktene som pålegges. Forslaget skal behandles i Stortinget, men det er mulig at ikrafttredelse vil kunne skje samtidig med ny hvitvaskingslov, der ikrafttredelse er varslet i løpet av høsten 2018.

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg Rein Advokatfirma AS. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg Rein Advokatfirma AS.

Om forfatterne:

Kristine Frivold Rørholt er senioradvokat ved Wikborg Reins Oslokontor og er tilknyttet firmaets fagområde for kapitalmarkeder.

Christoffer Bergene er Specialist Counsel ved Wikborg Reins Oslo-kontor og leder firmaets finansregulatoriske gruppe.