Om foreldelsesfrist for kompensasjonskrav

Saken gjelder retten til kompensasjon for inngående merverdiavgift knyttet til planlegging og utbygging av infrastruktur som utgjør et samarbeidsprosjekt mellom to kompensasjonsberettigede aktører. Alle kostnadene i prosjektet skal fordeles innad mellom partene etter en bestemt fordelingsnøkkel, men kun den ene parten skal utad fremstå som byggherre for prosjektet og fakturamottaker.

Det kan videre tenkes at det vil vise seg at fordelingsnøkkelen som er benyttet avviker fra realiteten for en eller flere perioder, og at det derfor vil bli behov for å foreta en korrigering av kompensasjonskravet til hver av partene.

Problemstillingen Skatt Øst ble bedt om å ta stilling til, var spørsmålet om når foreldelsesfristen i kompensasjonsloven § 10 begynner å løpe i et tilfelle som det foreliggende overfor den kompensasjonsberettigede part som ikke utad fremstår som kjøper/byggherre, og som derfor heller ikke har mottatt faktura fra selger/leverandør. Skatt Øst ble videre bedt om å ta stilling til når foreldelsesfristen vil begynne å løpe dersom partene i ettertid finner ut at de har benyttet feil fordelingsnøkkel, og det derfor er behov for å korrigere fordelingen av merverdiavgiften partene imellom.

ForeldelseErfaring har vist at dette spørsmålet har vært tolket og praktisert noe ulikt av skattekontorene. Noen skattekontor har tolket og praktisert regelverket slik at foreldelsesfristen begynner å løpe når den kompensasjonsberettigede part som utad fremstår som kjøper/byggherre mottar faktura fra selger/leverandør.

Andre skattekontor har lagt til grunn at foreldelsesfristen først begynner å løpe på det senere tidspunkt når den kompensasjonsberettigede som ikke er fakturamottaker mottar delnota fra den andre kompensasjonsberettigede parten, hvor merverdiavgiften er fordelt i henhold til avtalt fordelingsnøkkel.

I en ikke publisert bindende forhåndsuttalelse av 31.05.2018 slår Skatt Øst fast at foreldelsesfristen for den part som ikke er fakturamottaker begynner å løpe fra det tidspunkt denne parten har mulighet til å kreve kompensasjon, noe Skatt Øst legger til grunn vil være når nødvendig dokumentasjon for å kreve kompensasjon mottas. Dette vil først være tilfelle når den kompensasjonsberettigede parten som ikke er fakturamottaker mottar delnota fra den andre kompenasjonsberettigede parten hvor merverdiavgiften er fordelt i henhold til avtalt fordelingsnøkkel. Skatt Øst legger derfor til grunn at foreldelsesfristen først vil begynne å løpe på dette tidspunktet.

Videre uttaler Skatt Øst at dette korresponderer med Skattedirektoratets uttalelse av 28. november 2015 om foreldelse av krav på justering.

Til spørsmålet om når foreldelsesfristen vil begynne å løpe dersom partene i ettertid finner ut at de har benyttet feil fordelingsnøkkel, og det derfor er behov for å korrigere fordelingen av merverdiavgiften partene imellom, uttalte Skatt Øst at foreldelsesfristen først vil begynne å løpe når det foreligger en oppstilling over hvilke beløp som skal kreves oppjustert. Fristen vil således starte fra det tidspunkt man har mottatt dokumentasjon/oppstilling for det beløpet/kravet som skal oppjusteres.

Hva kan utledes av forhåndsuttalelsen?De standpunkter som legges til i den bindende forhåndsuttalelsen til Skatt Øst, legger til rette for en mer praktisk gjennomføring av større samarbeidsprosjekter. Flere kompensasjonsberettigede har i forbindelse med samarbeidsprosjekter tidligere opplevd at kompensasjonskrav har gått tapt som følge av foreldelse. Ved at foreldelsesfristen for den kompensasjonsberettigede parten som ikke er fakturamottaker først begynner å løpe når denne mottar delnota hvor merverdiavgiften er fordelt fra den andre samarbeidsparten, vil man i mindre grad risikere at kompensasjonskrav går tapt.

En bindende forhåndsuttalelse er imidlertid kun bindende overfor den uttalelsen gjelder, jf. skatteforvaltningsloven § 6-1. Selv om uttalelsen derfor ikke vil være av bindende virkning for andre, skal like tilfeller behandles likt, og det må derfor kunne legges til grunn at uttalelsen vil gi klare føringer for skattekontorenes standpunkt i liknende saker.

Artikkelforfatterne er advokater i Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz AS.