Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har fremmet et forslag om at småhusstrøkene på Smestad og Nedre Grefsen skal tas ut av de områdene som foreslås som utviklingsområder i forslaget til ny kommuneplan. Samtidig er de sterkt kritiske til at byrådet har foreslått å innlemme enda flere småhusområder i kommuneplanen. Onsdag kveld var også med Rødt på en endring, dog ikke i tråd med de borgerliges forslag.
– I bystyret i Oslo fikk vi onsdag kveld et vedtak som forteller om hvor venstrevridd byutviklingspolitikk vi får når Arbeiderpartiet styrer samme med Rødt. Vedtaket vil ha direkte innvirkning på flere prosjekter i Oslo, sier Pia Farstad von Hall, Høyres fraksjonsleder i byutviklingskomitéen i Oslo bystyre, til Estate Nyheter
Her er det som ble vedtatt:
1. Siste halvårs reduksjon i befolkningsveksten gir behov for å se på kommuneplanens utkast til byutviklingsstrategi på ny, da denne baserer seg på en sterkere befolkningsvekst. Dette arbeidet antas å ta noe tid. Bystyret støtter derfor byrådet i at saken må utsettes i forhold til planlagt fremdrift.
2. Detaljreguleringsprosesser i utviklingsområdene angitt i Kommuneplan 2015 (vedtatt av bystyret 23.09.2015): Smestad, Nedre Grefsen og Manglerud/Ryen, samt pågående og framtidige detaljreguleringer på Karlsrud, Lindeberg og Oppsal, stilles i bero inntil områdereguleringer med full konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven er gjennomført for disse områdene. I alle prosesser skal medvirkning fra innbyggere være reell. I konsekvensutredningene skal minimum støy- og luftforurensing, befolkningsvekst, lokal næringsvirksomhet, positiv og negativ miljøpåvirkning, sosial og teknisk infrastruktur samt konsekvenser for barn og unge gjennomgås grundig.
3. Utvikling i småhusområder skal basere seg på kommunal planlegging med helhetlige forslag som sikrer god byutvikling, gode boliger, gode bomiljøer og en sosial profil, samt helhetlig planlegging for arealbruk, transport og trafikkavvikling. Dette må innebære forutsigbare og langsiktige planprosesser, en aktiv kommune som planlegger og tydeligere kvalitetskrav. God medvirkning skal også sikres gjennom denne måten å planlegge områdene på. Byrådet bes arbeide for at framtidige prosjekter i regi av private utbyggere i disse områdene også skal ha en høy andel ikke-kommersielle boliger og leieboliger uten profitt.
4. Planprosesser i småhus- og transformasjonsområder skal ivareta en reell mulighet for medvirkning både for bydeler og innbyggere. Medvirkningsprosessen må starte så tidlig at resultatet ikke kan være gitt. Berørte grupper og interesseorganisasjoner for blant annet idrett, kultur, miljø, barn og unge skal selv kunne nominere deltakere til samspillsgrupper og lignende fora, og det skal være full åpenhet om hvem som deltar og hvorfor disse er valgt. Det skal være full åpenhet om alle planprosesser.
5. Kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi skal behandles samlet og det skal fremmes et helhetlig forslag for bystyret. Forslaget skal synliggjøre de innspillene som er kommet inn gjennom den demokratiske høringsprosessen.
Et rått valgkamputspill
I en artikkel på Aftenposten.no hevder byrådsleder Raymond Johansen, at partiene gjør dette for å vinne stemmer, og han kaller det et rått valgkamputspill, som tar sikte på å torpedere den vanlige, demokratiske behandlingsformen. Han stiller også spørsmål til at kun to av utviklingsområdene blir tatt ut – hva med Montebello, Ulsrud, Ryen, Hellerud? (Nå er også Manglerud/ Ryen, Lindeberg og Oppsal inkludert, etter at Rødt inngikk et kompromiss med de borgerlige partiene).
Johansen påpeker også at det ikke er hans byråd som har pekt ut et eneste utviklingsområde, derimot det forrige byrådet (red. adm: dagens bystyre har i revisjonen av kommuneplanen lagt til enkelte områder, herunder Borgen, Montebello m.fl.).
– Nå løper de partiene fra sin egen plan fordi de ser at det er sterk motstand mot den, sier han til Aftenposten.no
– Vi har ikke snudd
– Vi har ikke snudd i småhussaken. Der står vi fast på planen. Men vi har landet på at Smestad og Nedre Grefsen skal tilbakeføres til småhusplanen. Kommuneplanen 2015 viser at vi har stor reguleringsreserve som vil vare i flere tiår, uten å ta de eksisterende gode bomiljøer på Smestad og Nedre Grefsen, sier Espen Ophaug, leder i Oslo Venstre, til Estate Nyheter.
På spørsmål om hvorfor kun Smestad og Nedre Grefsen tas ut som utviklingsområder i kommuneplanen, svarer Ophaug at resten av transformasjonsområdene i kommuneplanen 2015 er industri/næring.
– Vi la inn disse områdene fordi de ligger nære kollektivknutepunkt, men tok for lite hensyn til at det er gode og velfungerende boområder. Det har vi gjort en revurdering av. Man må huske at dette er områder i gjeldende kommuneplan som vi ønsker å ta ut nå. Byrådets nye forslag, som legger opp til å transformere ytterligere boområder er vi sterkt mot, svarer han.
Som Venstre, mener også Høyre at de ikke har endret mening i saken.
– Høyre har ikke snudd i småhussaken. Høyre er opptatt av å ta vare på småhusområdene. Det har vi alltid vært. Høyre har derimot sagt at vi ønsker å endre reguleringsstatusen på Nedre Grefsen og Smedstad. I kommuneplanen fra 2015 ble disse to områdene definert som utviklingsområder, sier Pia Farstad von Hall, Høyres fraksjonsleder i byutviklingskomitéen i Oslo bystyre, til Estate Nyheter.
– Det som er unikt med disse to områdene er at det er eksisterende boligområder. Det er forskjell på å utvikle tidligere industriområder og eksiterende boligområder. Høyre er derfor tydelige på at vi ikke ønsker å utvikle disse to områdene, eller andre eksisterende boligområder. Derfor sier vi også klart nei til å innlemme flere småhusområder til utviklingsområder slik byrådspartiene har gjort i sitt forslag til ny kommuneplan, fortsetter hun.
von Hall understreker at Oslo har flere industriområder og tilgang på areal som kan utvikles til nye boliger.
– I kommuneplanen fra 2015 er det definert et utviklingspotensiale på 120.000 boliger. Smedstad og Nedre Grefsen utgjør kun en svært liten andel av dette og har derfor ingen betydning for det totale tilbudet av nye boliger. I tillegg har befolkningsveksten avtatt, noe som forsterker at det ikke er behov for å gå inn i eksisterende boligområder og utvikle disse. Dette er folks hjem, ikke glem det, sier hun.
Vi har også diskutert saken med Henrik Taubøll i advokatfirmaet BA-HR, som er ekspert på eiendomsutvikling og tidligere har uttalt seg om dette.
– Nå har vi kun lest referatet fra Bystyremøtet slik det er referert ovenfor og tar forbehold om at vi må sette oss ned og gå gjennom endelig vedtak, sier han og fortsetter: «Rødt hadde i saken muligheten til å alliere seg med de borgerlige partiene og blant annet ta ut Smestad/ Nedre Grefsen som utviklingsområde fra kommuneplanen. Det valgte de ikke å gjøre. Det kan være flere årsaker til dette, men flere har pekt på at de nok neppe ønsker å bidra til å gi de borgerlige partiene en «seier» nå fem dager før valget.»
Endringen er mindre vesentlig
Taubøll mener vedtaket som er fattet fremstilles i flere medier som en større endring av kommuneplanen, men i realiteten er endringen mindre vesentlig.
– Sittende bystyre har allerede lagt inn Smestad og Nedre Grefsen som såkalte «kategori B»-områder i revisjonsforslaget til kommuneplanen, hvor det blant annet skal legges opp til større medvirkning. Det ligger allerede i dette at det for disse områdene skal foretas vurderinger belyst gjennom mulighetsstudier, forklarer han.
– Videre har man vedtatt at en rekke planprosesser «skal settes på vent» før det er gjennomført områderegulering og konsekvensutredning. Dette følger allerede i dag av kommuneplanen at felles områderegulering skal på plass før nye detaljreguleringer. Dersom man sender inn forslag til nye planer i områder for felles planlegging, må det i tilfelle hjemles i unntak fra dagens kommuneplans bestemmelser. Så det kan fremstå mer som et signal til Plan- og bygningsetaten (PBE) om å stramme inn praksis rundt slike unntak, sier han, og legger til: – Dersom vedtaket vil praktiseres slik at det ikke er mulig med parallell behandling etter for eksempel VPOR eller planprogram etter unntaket overhodet, vil konsekvensene kunne være større.
Advokaten påpeker at hva som ligger i at man skal «gå gjennom områder for fortetting» på nytt er uklart.
– Det er allerede laget en utredning av fortetting rundt alle T-banestopp i Oslo og ved revisjonen av kommuneplanen vil man uansett gå gjennom dette på nytt, sier han.
Dette kan gi effekt
– Det som vekker mest oppsikt er at byrådet har vedtatt å sørge for at det er en «høy andel» ikke-kommersielle boliger og leieboliger uten profitt i fremtidige prosjekter. Det er nok ikke adgang til å pålegge en privat utbygger en slik bruk innenfor til rammene gitt i plan- og bygningsloven. Straks etter vedtaket gikk Hanna Marcussen ut og sa at formuleringen handler om et arbeid som er satt i gang for å få en mer sosial boligpolitikk. Det er snakk om å arbeide for slike boliger, når det er større utbyggingsprosjekter. Så også dette synes mer å være en vag formulering for å tilfredsstille Rødt enn noe annet, understreker Taubøll.
Av det advokaten har sett referert så medfører ikke dette vedtaket større endringer i kommuneplanen rent juridisk.
– Som fagperson tenker vi også at det i det videre nok kan være lurt å følge en samlet prosess for planen, ikke å endre kommuneplanen via enkeltforslag, sier han, og avslutter: «De praktiske konsekvensene av dette signalet kan likevel ha større effekt, både slik at det blir mindre pågang fra utbyggere i disse områdene på grunn av usikkerheten og at prosessen i områdene treneres frem til neste valg. Om det ikke skjer noe i disse områdene før neste valg, vil de borgerlige partiene kunne ta ut utviklingsområdene fra kommuneplanen i sin helhet, dersom de vinner valget.»
