Vil bygge høyere i Bergen

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Det er i Bergensavisen at byråd Anna Elisa Tryti (Ap) åpner for høyhus. Blant annet kan Åsane nord for Bergen sentrum få høyere bygg fremover.

– I den spredte bilbaserte, utflytende byen vi har fått, kan høyhus enkelte steder være et spennende, sier Tryti til Bergensavisen, men presiserer at slike høyhus skal være av høy arkitektonisk kvalitet.

I en sak som skal frem for bystyret over nyttår, går det ifølge avisen tydelig frem hvor høyhus i utgangspunktet ikke skal bygges, og det er langs sjøen og i byens historiske sentrum. Det skal i tillegg være hensynssoner rundt historiske bygningsmiljøer, som gjelder både i sentrum og ute i bydelene.

– Så noen Barcode-utvikling som de har fått i Oslo, det er ikke ønskelig. Bergensernes rett til tilgang til sjøen skal vi tvert om søke å forsterke, sier Tryti. Bergensavisen skriver at dermed tar byrådet «definitivt livet av høyhus-drømmen til Rieber i Solheimsviken».

Men grensen for et høyhus kan ikke gi byråd Tryti noe eksakt svar på. Det er lokale forskjeller, og generelt ønsker byrådet i Bergen at byggehøydene skal være variert innenfor et område. Grunntanken i den nye arealplanen for Bergen er at nesten all boligbygging de kommende 15-20 årene skal skje i bebygde sentrale strøk.

Det høyeste bygget i Bergen i dag er den 61 meter høye Johanneskirken, som ble ført opp så langt tilbake som i 1894. Ingen av nybyggene på 2000-tallet er høyere enn 50 meter, men DNB-bygget fra 1982 er på 55 meter. Til sammenlikning er tårnene i Oslo rådhus på henholdsvis 63 og 66 meter.

I et dokument fra februar i år fra etaten for Plan og geodata ble det foreslått en reell økning av kommuneplanens øvre ramme for tetthet i områdene til 300 prosent BRA. Tilstøtende byrom tas med i denne beregningen. Med 5-6 etasjer oppnås en utnyttelse på 250 prosent BRA. Det anses å gi liten gevinst over 8 etasjer som gir en tetthet på 300 prosent BRA.

Videre ble det foreslått at bygningshøyder opp til 35 meter kan tillates i detaljreguleringsplaner der dette forankres i stedsanalyser.

I høyhusplanen som gjelder i Oslo i dag, er maksimalhøyde satt til 42 meter. Det tilsvarer 12 etasjer. Unntakene er området rundt Oslo S og Bjørvika og hus som defineres som såkalte skulpturelle tårn. Planmyndighetene gikk eksempelvis med på 16 etasjer for Orklas nye hovedkontor på Skøyen.