Arkeologitrøbbel for kommunen

Hovedregelen er at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 gjelder for reguleringsplaner, både områderegulering og detaljregulering. Det skal dermed gjøres undersøkelser for å avdekke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredede kulturminner.

Undersøkelsene gjennomføres av Byantikvaren, og kan være svært kostnadskrevende. De innledende undersøkelsene består i første omgang av arkivundersøkelser, vurderinger i forhold til opplysninger om tidligere historiske funn i nærområdet, lokal topografi og eventuell befaring. Dersom funnpotensialet er stort må det foretas arkeologiske undersøkelser.

En arkeologisk registrering er et søk etter automatisk fredede kulturminner i form av gjenstander og bosetningsspor. Ved registreringen benyttes som regel gravemaskin for å grave søkesjakter på inntil 3m bredde ned til opprinnelig undergrunnsnivå.

Tidspunkt for undersøkelseneDet er avgjørende for forvaltningen av kulturminner at undersøkelsene avklares samtidig med andre interesser, for eksempel naturvern og jordvern i forbindelse med områderegulering. Undersøkelsesplikten må derfor gjennomføres på tidligst mulig reguleringsplannivå.

Ved utarbeidelse av reguleringsplan som omfattes av forskrift om konsekvensutredning skal behovet for arkeologiske undersøkelser avklares som en del av utredningsbehovet ved arbeidet med planprogrammet.

Les også: Trær til besvær

Småhusplanen utsetter undersøkelsen til byggesaken

Som følge av at Småhusplanen er så omfattende er det ikke foretatt arkeologiske undersøkelser av planområdet ved utarbeidelsen av reguleringsplanen, slik kulturminneloven krever.

I visse tilfeller kan Riksantikvaren gi samtykke til å utsette undersøkelsesplikten til planen skal realiseres. Slikt samtykke har Riksantikvaren gitt i småhusplanen, og det er også bakgrunnen for kravet om avklaring av forholdet til kulturminner i småhusplanens § 18.

I småhusplanens § 18 andre ledd er kravet om arkeologiske undersøkelser utsatt til byggesaken.

“Før tillatelse etter plan- og bygningsloven kan gis, må forholdet til automatisk fredetekulturminner være avklart i samsvar med kulturminneloven, jfr. kulturminneloven §§ 8, 9 og 10. Dette innebærer at automatisk fredete kulturminner for det samlede tiltaket må registreres. Hvor slike kulturminner påvises må kulturminnemyndighetene vurdere om tillatelse til inngrep kan gis og eventuelt fastsette vilkår for dette, jf. kulturminneloven §§ 8 og 9, og kommunen må følge opp med nødvendige reguleringsendringer (formål og/eller bestemmelser).”

Riksantikvaren har gitt tillatelse til slik utsettelse, men kommunen har som følge av utsettelsen tolket og praktisert tiltakshaverbegrepet slik at utbygger skal bære kostnaden for de arkeologiske undersøkelsene.

I uttalelsen fra mai 2016 fremkommer det at Klima- og miljødepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet mener at det avgjørende er hvem som er tiltakshaver for reguleringsplanen og ikke for de enkelte byggetiltaket etter at reguleringsplanen er vedtatt. For småhusplanens vedkommende er det Oslo kommune som er tiltakshaver, og departementene mener derfor at det er kommunen som skal bære kostnadene ved de arkeologiske undersøkelsene.

“Oslo kommune har praktisert bestemmelsen i Småhusplanen om utsatt undersøkelsesplikt etter kml. §9 slik at ved søknad om rammetillatelse må forholdet til automatisk fredete kulturminner være avklart. Rutiner for dette er nedfelt i veileder til planen. Ut fra disse rutinene er det den private utbygger som blir ansvarlig for å dekke kostnadene til arkeologiske undersøkelser. KMD og KLD mener kommunen er tiltakshaver etter planen og derfor må dekke undersøkelsene, selv om det er gitt utsettelse.

Konkusjon: Etter departementets syn har ikke Oslo kommune anledning til å kreve slik inndekning for utgifter til utsatte kulturminneundersøkelser etter kml. § 9.”

Det er dermed relevant å stille spørsmål ved om hvilken betydning det har at private tiltakshavere har båret denne kostnaden siden vedtakelsen av småhusplanen i 2006.

Les også: Småhusplanen stadfestes av departementet

Les også: Revidert småhusplan opphevet

Videre utviklingDepartementene konkluderer med at Oslo kommune ikke har anledning til å kreve inndekning for utgifter for utsatte kulturminneundersøkelser etter kulturminneloven.

I uttalelsen fremkommer det videre at Kommunal og moderniseringsdepartementet i arbeidet med forenkling av plan- og bygningsloven vurderer mulighetene for en annen fordeling av kostnadene til kulturminneundersøkelser enn dagens. Det skisserer en mulig løsning der fordeling av utgiftene, og selve betalingen kan løsrives fra selve tidspunktet for undersøkelsen, slik at tidspunktet for undersøkelsen ikke får like stor betydning i den sammenheng.Sivilombudsmannen behandler nå en klage over revisjonen av småhusplanen, herunder blant annet bestemmelsen om arkeologiske undersøkelser.

Caroline Waller er senioradvokat og Jørgen Lindboe er assosiert partner, begge jobber i eiendomsavdelingen i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS.

Les også: – Regulerings-forvirring i Oslo