Stigende antall rettstvister i eiendomsmarkedet

Skaldebø-Rød og Harris ser at en rekke av de ”mellomstore” tvistesakene reiser prinsipielle rettsspørsmål som kan bidra med mer generell avklaring for bransjen på det aktuelle området. De to advokatene er av den oppfatning at flere av disse tvistene kan fortjene domstolsbehandling, både sett fra et ”bransjeperspektiv” og fra ståstedet til de profesjonelle aktørene som mer regelmessig blir involvert i likeartede tvister.

– Hvilke type spørsmål oppstår det gjerne tvist om?

– Tvistebredden på eiendomsområdet er stor, og følgelig er risikoen for at eiendomsaktørene blir involvert i tvist ikke ubetydelig, påpeker Skaldebø-Rød.

– Det kan tvistes om avregning av kjøpesummer, sluttoppgjøret for entreprisen, eller i tilknytning til andre kontrakter inngått for å utvikle en eiendom. Det er heller ikke uvanlig at oppsigelsen av en leiekontrakt blir bestridt.

– Er det andre typer tvister som gjør seg gjeldende sett i lys av økt etterspørsel etter nye boliger og fortettning i etablerte villastrøk?

– Vi har sett flere saker hvor eldre ”villaservitutter” legger begrensninger for planlagte boligprosjekter, forteller Harris, som legger til at naboer som er motstandere av fortetting gjerne bruker denne type servitutter som begrunnelse for å protestere mot byggeprosjekter.

Les også: Vanskeligere for eplehageutbyggere

Les også: Småhusplanen stadfestes av departementet

Les også: – Regulerings-forvirring i Oslo

Stopp i byggeplaner, reduksjon av salgbare kvadratmetere, så vel som utsettelser, kan ha store økonomiske konsekvenser for utbygger så vel som selger.

Harris anbefaler derfor at utbyggere søker å være i forkant av, og ta høyde for, eventuelle protester.

– I hvilke tilfeller bør man søke avklaring gjennom rettsapparatet?

– Det varierer naturlig nok fra sak til sak og avhenger av kompleksitet og hvem som er involvert. Det er derfor vanskelig å gi en generell anbefaling, mener Harris.

Han understreker at uklarhet om eiendomsgrensene eller uenighet mellom naboer kan avgjøres ved skjønn, mens feste av grunn kan gi opphav til tvister om såvel innløsning som oppregulering av festeavgiften.

– Hva ser dere som den mest uheldige effekten av ”dårlig” tvistehåndtering?

– Tvistehåndtering er ofte svært ressurskrevende for de involverte partene. Det betyr ofte at nøkkelressurser bindes opp, i enkelte tilfeller i flere år, for å løse gårsdagens ”moro”, og gir den uheldige konsekvensen at man ikke har kapasitet til å utvikle morgendagens forretningsmuligheter. Dermed blir effekten av dårlig tvistehåndtering selvforsterkende, mener Skaldebø-Rød.

Les også: Trær til besvær

– Hva er deres råd sett i lys av det økende antall tvister i eiendomsmarkedet?

– Ryddig og profesjonell håndtering av tvistene er en vesentlig suksessfaktor for å løse tvister på en optimal måte, mener de to advokatene.

– Faktum må klarlegges, forstås og dokumenteres i lys av de rettsspørsmål tvisten reiser. Dette er selvsagt i de store tvistene med betydelige verdier på spill, men gjelder også i ”mellomstore” saker, særlig når antallet er stigende. Kanskje er ingen av tvistene alene kritiske for virksomheten, men i sum kan dette bli tilfelle. Uansett er det bittert å tape dersom dette skyldes at saken ikke ble tatt alvorlig nok, poengterer Harris og Skaldebø-Rød avslutningsvis.

Les også: Slik løser du tvister