Utleie av areal til dataservere – hva er det i mva-sammenheng?

Godt hjulpet av utviklingen innen kunstig intelligens/[KI/AI] er datalagringsbehovene i eksponentiell vekst. Norge har grønn og relativt rimelig kraft, kaldt klima og er i hvert fall i relativ forstand regnet som politisk stabilt. Dette er faktorer som gjør Norge til et attraktivt land for etablering av datasentre og det investeres store summer i etablerering av større datasentre i ulike deler av landet.

- Vi ser at dette markedet er i utvikling med en ekstrem vekst. Grunnet de gode kraft- og klimabetingelsene er Norge for det første et attraktivt etableringssted for levering av datasentertjenester til de aller største aktørene. Vi ser i tillegg et økende behov for drift av serverparker som betjener virksomhetskritiske tjenester til norske statlige kunder og kunder innenfor bank/finans og annen samfunnskritisk infrastruktur, sier Anne Sofie Bjørkholt, advokat og partner i Advokatfirmaet BAHR. 

BAHR forsterker satsing på MVA og eiendom

Nils F Bull kommer fra stilling som partner i spesialistfirmaet Harboe & Co og trådte nylig inn som Specialist Partner i BAHR.

Specialist partner Nils F. Bull er ekspert på merverdiavgift og har nylig blitt kollega av Bjørkholt i BAHR. 

Avgiftsmessige konsekvenser

- Nye virksomhetsområder gir ofte nye spørsmål. Selv om vi har hatt store datasentre i Norge over noen år, opplever vi et økende behov for spesialisert rådgivning. Det er viktig å være oppmerksom på at drift av serverparker kan være lagt opp på ulike måter og at disse ulikhetene også kan få betydelige avgiftsmessige konsekvenser. 

- Kunden kan enten benytte seg av datasenterets servere, og på den måten kun kjøpe datakraft, «såkalt Software as a service» eller «SaaS-tjenester», eller kunden kan overlate sine egne servere til datasenteret (outsourcing av drift). Begge disse produktene er tjenester som fullt ut omfattes av merverdiavgiftsloven og hvor utleier dermed kan frivillig registreres. Dette gjelder selv om leietakeren (SaaS-leverandøren) ikke oppkrever norsk moms fordi tjenestekjøper er etablert i utlandet, utdyper Bull.

I noen tilfeller ønsker kunden bare å inngå avtale om leie areal for servere, med tillegg av fellestjenester fra gårdeier. Dette er typisk strøm og kjøling til serverparken.

- Ofte betegnes dette som «housing» eller «hosting» av serverparker, sier Bjørkholt.

- Det går en grense mellom det som er en tjeneste og det som er utleie, og disse variantene vil normalt anses som et utleieforhold. Da er det et annet mva-regime som gjelder hvor utleiers fradragsrett er avhengig av om leietaker er momspliktig eller ikke. De som etterspør slik «housing» kan være statlige aktører eller andre som ikke driver avgiftspliktig virksomhet, for eksempel unntatt finansiell virksomhet. Da vil gårdeier få høyere momskostnader fordi merverdiavgift på oppføring eller rehabilitering ikke er fradragsberettiget, forklarer Bjørkholt.

Ingen klar grense

- Noen helt klar grense mellom tjeneste og utleie er det ikke. Flere faktorer kommer inn. Et moment for at det skal foreligge «utleie» i avgiftsrettslig forstand vil være om leietaker vis-a-vis utleier har eksklusiv bruksrett til en del av arealet, eksempelvis arealet hvor serverne befinner seg. Er tilgangen derimot delt med utleier kan det være et moment som taler for at det foreligger en momspliktig tjenesteleveranse og ikke utleie, forklarer Bull. 

- For en del leietakere har denne grensedragningen også en anskaffelsesrettslig side, men grensene er ikke nøyaktig de samme under disse regelverkene. Dette skyldes at regelverkene skal ivareta ulike formål. Nyanser kan medføre at klassifiseringen under de to regelverkene blir ulik, avslutter Bjørkholt.