Sterkt uenig i Finanstilsynets forslag til innstramninger

- Vi mener at dagens økonomiske virkelighet i seg selv virker innstrammende nok, både med tanke på bankenes utlånsvillighet og låntakers låneønsker. Derfor er vi sterkt uenige i forslaget til innstramninger. Gjeldsgradskravet på fem ganger inntekt må opprettholdes, ikke strammes inn til 4,5 slik tilsynet foreslår. Fleksibilitetskvoten må holdes på dagens nivå, og målrettes sterkere mot førstegangskjøpere og re-etablerere, sier Norsk Eiendoms administrerende direktør Tone Tellevik Dahl.

I tillegg foreslår de å sette rentestress-faktoren ned fra dagens 5 til 3, og ber dessuten regjeringen iverksette tiltak som stimulerer til økt boligbygging. I likhet med Norges Bank og flere andre høringsinstanser ser bransjeforeningen ikke behov for å gjøre endringer i forskriften nå.

Pluss

Vil bytte dette med 14.000 nye næringsmeter i Stavanger

Her er deler av høringssvaret:

Norsk Eiendom er enig i at finansiell stabilitet er viktig, og at gjeldsgraden i Norge må holdes moderat. Samtidig har gjeldende utlånsforskrift bidratt til å ekskludere mennesker med god betjeningsevne, men ikke nok egenkapital, fra å bli boligkjøpere. I dagens virkelighet med stigende rentenivå og høy inflasjon kan ikke Norsk Eiendom se behov for innstramninger slik Finanstilsynet foreslår.

Dagens virkelighet vil derfor i seg selv virke innstrammende nok, både med tanke på bankenes utlånsvillighet og låntakers låneønsker. Forskriften bør snarere mykes opp og tiltakene i sterkere grad målrettes. Oppsummert vil vi gi følgende innspill:

1. Gjeldsgradkravet på 5 ganger inntekt bør opprettholdes, ikke strammes inn til 4,5. Muligheten til å eie egen bolig vil for mange mennesker bli ytterligere forverret ved å redusere maksimal gjeldsbelastning fra 5 til 4,5 gangerinntekt.

2. Reduser stressfaktoren fra 5 til 3. Vi støtter Norges Banks vurdering om at det bør gjøres endringer i rentestress-testen med bakgrunn i situasjonen for norsk økonomi.

3. Fleksibilitetskvoten på 10 % (8 % i Oslo) må opprettholdes. Vi er sterkt uenige i forslaget om å redusere kvoten til 5 %. Vi mener flere førstegangskjøpere og re-etablerere som har god betjeningsevne, men som for eksempel ikke kan oppfylle egenkapitalkravet, bør målrettes gjennom fleksibilitetskvoten.

4. Regjeringen bør iverksette tiltak som stimulerer tilbudssiden for å dempe prisveksten i boligmarkedet, blant annet gjennom forenkling og digitalisering av planprosessene.

Finansiell stabilitet kan ikke være det eneste måleparametret for boliglånssektoren. Boligprisene har steget betydelig de siste årene, spesielt i de store byene. Det bør være et samfunnsmål at alle som ønsker og har evne til å betjene sitt lån får mulighet til å eie egen bolig, men muligheten til det vil for mange bli ytterligere forverret ved å redusere maksimal gjeldsbelastning.

Pluss

250 største: Disse selskapene har primært eiendom til eget bruk

Norsk Eiendom støtter Finanstilsynets forslag om å utvide forskriften til å omfatte lån til forbrukere med pant i annet enn bolig, forutsatt at gjeldsgradkrav på 5 opprettholdes.

Det høye og stigende rentenivået virker i seg selv innstrammende, slik at mye av hensikten med en utlånsforskrift vil falle bort ved å opprettholde et stresstestnivå på fem prosent. Med et forventet, fremtidig rentenivå på rundt fire prosent på mellomlang sikt foreslår Norsk Eiendom at stresstestfaktoren reduseres fra fem til tre prosentpoeng.

Bankene er fullt i stand til å gjøre gode vurderinger av den enkelte kunde innenfor en fleksibilitetskvote på dagens 10 prosent, ikke minst i en situasjon hvor også bankene må ha sterkt fokus på egen soliditet. På denne bakgrunn går Norsk Eiendom inn for å opprettholde dagens fleksibilitetskvote inkludert dagens geografiske avgrensning.

- Vi mener imidlertid at kvoten i langt sterkere grad må målrettes mot førstegangskjøpere og mennesker som re-etablerer seg, etter irsk modell. Vi støtter dessuten Norges Banks påpekning av at det ved behov for ekstra sikkerhet kan vurderes å gi lån mot binding til fastrente eller andre risikoreduserende løsninger, påpeker Tellevik Dahl.

Hun mener at statlige myndigheter sitter på flere virkemidler for å stimulere til økt regulering og bygging av boliger. Spesielt på følgende områder må staten gjøre mer:

• Planprosessene bør forenkles, digitaliseres og bli mer forutsigbare.

• Lokale normer og veiledere i kommunene bør revurderes, som for eksempel leilighetsnormen i Oslo.

Pluss

Klausul stopper god pris for kremeiendom i Bærum