Rekordfå sekundærboliger – peker på høyere formuesskatt og høyere renter

Nasjonalt var det i 2. kvartal (2023) 7.260 færre sekundærboliger enn tre år tidligere. I Oslo var nedgangen på hele 6.673 boliger, mens den i Stavanger var på 438 boliger.

Dette viser fersk statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse.

Sekundærboliger utgjør en stor del av leiemarkedet i Norge. Det er flere årsaker til nedgangen i sekundærboliger, både i antall og som andel av boligmassen. Den viktigste årsaken er at mange utleiere taper penger på sekundærboliger på grunn av høyere formuesskatt, høyere rentekostnader og høyere driftskostnader.

Husleieprisene har gått rett til himmels

- Selv om leiemarkedet er sterkt taper mange utleiere penger på sekundærbolig som følge av høyere formuesskatt, høyere rentekostnader og høyere driftskostnader. Dette fører til at flere selger sekundærboligen sin og færre kjøper en sekundærbolig. Dette bør bekymre politikerne fordi det finnes ikke et stort profesjonelt leiemarked som kan erstatte bortfallet av private leieboliger, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

Pressituasjon i byene

- Vi tror at situasjonen i leiemarkedet blir stadig mer prekær når antallet utleieboliger går ned samtidig som behovet går opp. I 2022 var befolkningsveksten den høyeste på 10 år og trenden fortsetter i 2023. Mange flyktninger, mange studenter og mange med begrenset kjøpekraft vil trenge en leiebolig. Dette skaper en pressituasjon spesielt i storbyene som vil ramme de som står utenfor boligmarkedet, sier Geving.

Krigen i Ukraina har ført til en særlig økning i flyktningestrømmen. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2022 ble bosatt 29.000 flyktninger fra Ukraina. De fleste ukrainske flyktninger som ble bosatt i Norge i 2022 var kvinner og barn.

Utlendingsdirektoratet (UDI) sier at selv om det er færre ukrainere som har søkt beskyttelse de første syv månedene i år sammenlignet med krigsutbrudd-året i fjor, så er det fortsatt høyt trykk av asylsøknader fra Ukraina:

I løpet av årets første syv månedene kom det inn totalt 19.112 søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse. 17.065 var fra Ukraina.

Bare i juli kom det inn 3.482 søknader, derav 3.011 var ukrainere. I juli i fjor kom det til sammenligning inn 2 668 søknader, derav 2.388 var fra ukrainere, opplyser UDI på sine nettsider.

Det er også en klar økning av andre asylsøkere som ikke er fra Ukraina. Her er det en økning på nesten 24 prosent sammenlignet med de syv første månedene i 2022. Økningen er størst fra land som Tyrkia, Syria og Eritrea.

Nesten 400.000 sekundærboliger

I rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS fremgår det at det per andre kvartal 2023 er registrert 393.567 sekundærboliger i Norge. Dette utgjør 14,5 prosent av den samlede boligmassen. Eneboliger dominerer, med blokkleiligheter på en klar andreplass.