PREKÆRT: Norges Eiendomsmeglerforbund tror situasjonen i leiemarkedet blir stadig mer prekær, når antallet utleieboliger går ned samtidig som behovet går opp.
Ill. foto
Rekordfå sekundærboliger – peker på høyere formuesskatt og høyere renter
Presset i leiemarkedet øker ettersom andelen sekundærboliger i Oslo og Stavanger nå er på rekordlave nivåer. Samtidig er det et fortsatt høyt trykk av asylsøkere som er i behov av bolig.
Nasjonalt var det i 2. kvartal
(2023) 7.260 færre sekundærboliger enn tre år tidligere. I Oslo var nedgangen
på hele 6.673 boliger, mens den i Stavanger var på 438 boliger.
Dette viser fersk statistikk fra
Norges Eiendomsmeglerforbund, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse.
Sekundærboliger utgjør en stor
del av leiemarkedet i Norge. Det er flere årsaker til nedgangen i
sekundærboliger, både i antall og som andel av boligmassen. Den viktigste
årsaken er at mange utleiere taper penger på sekundærboliger på grunn av høyere
formuesskatt, høyere rentekostnader og høyere driftskostnader.
- Selv om leiemarkedet er
sterkt taper mange utleiere penger på sekundærbolig som følge av høyere
formuesskatt, høyere rentekostnader og høyere driftskostnader. Dette fører til
at flere selger sekundærboligen sin og færre kjøper en sekundærbolig. Dette bør
bekymre politikerne fordi det finnes ikke et stort profesjonelt leiemarked som
kan erstatte bortfallet av private leieboliger, sier administrerende direktør i
Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.
Pressituasjon i byene
- Vi tror at situasjonen i
leiemarkedet blir stadig mer prekær når antallet utleieboliger går ned samtidig
som behovet går opp. I 2022 var befolkningsveksten den høyeste på 10 år og
trenden fortsetter i 2023. Mange flyktninger, mange studenter og mange med
begrenset kjøpekraft vil trenge en leiebolig. Dette skaper en pressituasjon
spesielt i storbyene som vil ramme de som står utenfor boligmarkedet, sier Geving.
Krigen i Ukraina har ført til en
særlig økning i flyktningestrømmen. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser
at det i 2022 ble bosatt 29.000 flyktninger fra Ukraina. De fleste ukrainske
flyktninger som ble bosatt i Norge i 2022 var kvinner og barn.
Utlendingsdirektoratet (UDI) sier at selv om det er færre
ukrainere som har søkt beskyttelse de første syv månedene i år sammenlignet med
krigsutbrudd-året i fjor, så er det fortsatt høyt trykk av asylsøknader fra
Ukraina:
I løpet av årets første syv månedene kom det inn totalt 19.112
søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse. 17.065 var fra Ukraina.
Bare i juli kom det inn 3.482 søknader, derav 3.011 var ukrainere.
I juli i fjor kom det til sammenligning inn 2 668 søknader, derav 2.388 var fra
ukrainere, opplyser UDI på sine nettsider.
Det er også en klar økning av andre asylsøkere som ikke er fra
Ukraina. Her er det en økning på nesten 24 prosent sammenlignet med de syv
første månedene i 2022. Økningen er størst fra land som Tyrkia, Syria og
Eritrea.
Nesten 400.000 sekundærboliger
I
rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS fremgår det at det per andre kvartal
2023 er registrert 393.567
sekundærboliger i Norge. Dette utgjør 14,5 prosent av den samlede boligmassen. Eneboliger
dominerer, med blokkleiligheter på en klar andreplass.