Juss:
Artikkelforfatter er advokatfullmektig Karoline Jakobsen i Kvale Advokatfirma DA.
Ny høyesterettsdom etter krangel om regningen for elektrisk arbeid
Høyesterett avsa 13. oktober 2022 en ny avgjørelse som avklarer hvilke krav bustadoppføringslova stiller til at en regning er "kontrollerbar" og rettsvirkningene dersom regningen ikke kan kontrolleres.
Et elektrofirma inngikk avtale om rehabilitering av det elektriske anlegget i en privat bolig i Bærum. Kunden protesterte i ettertid på fakturaen med grunnlag i at timeforbruket og materialkostnadene som hadde påløpt for å utføre arbeidene, ikke var spesifisert og dokumentert. Elektroarbeidene som ble utført på boligen er omfattet av bustadoppføringslova.
Det fremgår av bustadoppføringslova § 48 første ledd at:
«Forbrukaren kan setje som vilkår for betaling av avdrag og sluttoppgjer at entreprenøren legg fram rekning som kan kontrollerast. Tillegg for prisstiging, justering av vederlaget etter § 42 og tillegg etter § 43 skal gå fram særskilt.»
Bustadoppføringslova setter dermed krav til at entreprenøren, dersom forbrukeren krever det, legger frem dokumentasjon på at regningen er riktig. Rettsvirkningen av at regningen ikke er kontrollerbar, er at forbrukeren kan nekte å betale.
Høyesterett presiserer at kravet til en kontrollerbar regning etter bustadoppføringslova § 48 første ledd, er at entreprenøren må spesifisere de enkelte vederlagspostene i samsvar med avtalen og lovens vederlagsregler. Høyesterett uttaler at de videre krav vil bero på hvilket vederlag som er avtalt.
Dersom det er utført arbeid etter regningsarbeid, må regningen oppgi hvor mange timer og hvilke kostnader som omfattes av den enkelte vederlagspost. Ved regningsarbeider kan også forbrukeren kreve å få fremlagt dokumentasjon for timeforbruk og kostnader som blir belastet. Er det utført endring- eller tilleggsarbeider, må dette spesifiseres hver for seg.
Høyesterett oppsummerer med at reglene om en kontrollerbar regning er begrunnet i forbrukerhensyn. Forbrukeren skal ikke være forpliktet til å betale for arbeidet før entreprenørens vederlagskrav er spesifisert og underbygget. Det vises til at det er entreprenøren som må sannsynliggjøre sitt krav og at det er han som er nærmest til å sikre bevis for sitt krav.
Avgjørelsen tar så opp spørsmålet om rettsvirkningen av at forbrukeren ikke har mottatt en regning som oppfyller kravene etter bustadoppføringslova § 48 første ledd. Høyesterett kommer til at virkningen av at entreprenøren ikke fremlegger en kontrollerbar regning er at forbrukeren får en tilleggsfrist for betaling. Følgene av dette er at forfallstidspunktet for vederlagskravet utsettes frem til entreprenøren fremlegger en tilstrekkelig dokumentert regning. Det løper ikke forsinkelsesrenter i denne perioden.
