Kronikk: Dette kan gi liv til området rundt Oslo S

Oslo S-området viser oss i dag fordeler og ulemper ved den tette byen.

Fordelene først: Ved Oslo S er det nærhet til absolutt alt; kollektivtilbud, butikker og byliv i mangfoldige byområder, og til og med lekeplasser, bibliotek, kultur og bading! Fortetting ved kollektivknutepunkt er også miljøvennlig og sparer samfunnet for store klimagassutslipp.

Men hardhendt byutvikling etter annen verdenskrig har satt synlige spor i Oslo S-området. Byrommene henger dårlig sammen. På nordsiden av stasjonen er byrommet direkte menneskefiendtlig. Ofte er rus og kriminalitet synlig i bybildet. Mange husker sikkert filmen «Døden på Oslo S», som viser historikken området har.

Store planer

En ny høyhusstrategi ble vedtatt i Oslo bystyre i høst og åpner for flere høyhus opp til 125 meter i området. Investeringsviljen er stor. I våres ble Nova Spektrum vedtatt, et nytt høyhus på 108 meter på Oslo Spektrum, og det er konkrete planer for minst fire andre høyhus i området.

Når det fremover skal investeres milliarder i nye bygg ved Oslo S, må dette gjøre strøket til et levende eksempel på god og bærekraftig byutvikling.

Vi har følgende fem innspill til Oslos nye byutviklingsbyråd, James Stove Lorentzen (H):

1. Gi oss «gode» høyder –frigjør byrom på bakken

Høye bygg skaper utfordringer knyttet til skygge, vind og mindre utsyn. Samtidig kan høyder gi fordeler; ved å bygge i høyden kan vi frigjøre areal på bakkeplan og utnytte areal bedre. Nye prosjekter må utløse fordeler for flest mulig og minimere ulemper. Nye høyhus må være del av et variert bybilde, så det sikres lysinnslipp og gode forhold på arealet som frigjøres på bakkeplan.

Nova Spektrum viser at dette er mulig. Høyhuset er plassert på en bred base med utadrettede funksjoner. Dette gjør at vinden ikke «slår ned» og skaper turbulens. I tillegg er det plassert på en måte som gjør at skygge i all hovedsak treffer taket på Spektrum-hallen gjennom året, og i mindre grad byrommene rundt. Samtidig opprustes uteområdene rundt bygget.

2. Gjør bygulvet trivelig for folk

Oslo S er et stort hjerte: Norges største kollektivknutepunkt pumper daglig titusenvis av mennesker inn og ut av stasjonen. Men byrommene i strøket henger dårlig sammen, har varierende kvalitet, og mangler gode gangpassasjer og sykkelstier. Hele Oslo S-området trenger et felles bygulvskart, som binder strøket sammen med attraktive gangakser, plass til syklister og et nettverk av små og store byrom.

Nye høyhusprosjekter bør tilpasse seg en bygulvsplan og bidra til å finansiere den. Videre bør selve Oslo S bli et nav for området og ikke være en barriere som i dag. Det bør være mulig å få til en atkomst til stasjonen på bakkeplan fra Schweigaardsgate/Grønland. I dag er gangbroen Akrobaten over sporene, en viktig transportåre mellom Grønland og Stasjonsallmenningen på Bjørvika-siden. Hvorfor ikke utvide til et «flyvende torg» med beplantning, benker og plass til opphold? Det ville blitt et svært interessant møtested for de ulike bykulturene vi i dag har på Grønland og i Bjørvika.

3. Legg inn boliger og sosiale funksjoner

Et godt bystrøk har beboere; folk som er til stede i strøket hele døgnet og som bryr seg om nærmiljøet sitt. Boliger i høyhus er også populært, noe som illustreres av det gode salget av leiligheter i det nye høyhuset som bygges i Nydalen. Hvorfor skal høyhus som regel være kontorer?

Les også:

Pluss

Høyre-politiker Arve Juritzen: – Vi må komme tidligere inn i sakene

Her er Mad Arkitekters høyhusprosjekt Woho i Berlin et interessant eksempel. Bygget på 98 meter skal bli Tysklands høyeste trehus og visjonen er en «vertikal bydel». Funksjoner inkluderer ikke bare næring/kontor, men også leiligheter (både utleie, sosialboliger, studentboliger og selveierboliger), kulturskole, verksted, og offentlig tilgjengelige arenaer både utvendig og inne i bygget.

4. Økonomi og byreparasjon

Store deler av området ved Oslo S nærmest skriker etter byreparasjon. Dette gjelder særlig på nordsiden av stasjonen, hvor Galleri Oslo har begravet Akerselva og har gjort Schweigaardsgate til et av Oslos minst trivelige byrom. Å gjenåpne Akerselva og skape god by her er så komplisert og dyrt, at kun store prosjekter kan muliggjøre de endringer som må til.

Høyhusstrategien gir Oslos politikere muligheter for å endre situasjonen, ved å stille krav til nye høyhus som utløser byreparasjon og investeringer i fellesgoder på bakken – inkludert åpning av Akerselva.

5. Ta tak i sektorfloker

Byutvikling ved Oslo S er komplisert og har stått i stampe i årevis. Private grunneiere, Bane NOR, Statens Vegvesen, Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten er noen av aktørene som kjemper for å ivareta sien hensyn.

Men noen må evne å se helheten og brukerperspektivet når området skal fungere som et sømløst knutepunkt med naturlige koblinger mellom ulike reisemåter. Dette løses ikke av enkeltaktører med sektoransvar.

Byrådet i Oslo og politikere i Regjeringen bør sette seg ned og bli enige om en felles visjon for Oslo S-området. Norges mest sentrale strøk bør bli et eksempel på grønn og inkluderende byutvikling.

Tiden er kommer for «Livet på Oslo S».

Kronikkforfatterne er Rasmus Reinvang, seniorrådgiver bærekraft i Sopra Steria Footprint og tidligere byråd for byutvikling i Oslo for MDG, og Martin Rasch Ersdal, byplanlegger fra NMBU og partner i Grape.

Les også:

Riksantikvaren åpner for KLPs høyhus ved Oslo S