Aktuelt:

KOMPLEKST: Brukerinvolvering i utviklingen av hjem og nabolag var tema under dette seminaret på Telegrafen sist tirsdag. Her deler advokat Henrik Taubøll fra Haavind fra sin forskning på sosial bærekraft.

Hvordan sikre god brukermedvirkning i eiendomsutvikling?

Med både bylandskap og befolkning under stadig endring, blir det mer komplisert å imøtekomme alle krav og behov. Hvordan skal eiendomsutviklere lykkes med å involvere alle interessenter, og hvordan integreres brukerne i prosjektene?

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag morgen inviterte Nordic Office of Architecture og Advokatfirmaet Haavind bransjen til Telegrafen for å rette blikket mot de komplekse utfordringene og løsningene som vil forme fremtidens byutvikling.

FULLSATT: I trappen på Telegrafen.

Partner Diana Cruz fra Nordic Office of Architecture åpnet seminaret med å minne om hva som menes med «brukerinvolvering», og hvorfor dette er så viktig. Som arkitekter inviteres Nordic vanligvis inn i tidligfasene av et utviklingsprosjekt, og opplever litt for ofte at enkelte viktige stemmer mangler.

Camilla Heier Anglero, også partner i Nordic, dro frem Carpe Diem i Bærum, Norges første demenslandsby, som eksempel på hvordan de jobber med brukerinvolvering. Her hadde man som mål å skape et gjenkjennelig hjemmemiljø for beboerne. 

Ved å anerkjenne beboernes behov for tilrettelegging for aktivitet og mestring i hverdagen, bidrar landsbyen til å heve livskvaliteten i en krevende og sårbar situasjon. Carpe Diem fungerer også som en sosial arena, med fasiliteter som kafe og trimrom, og inviterer naboer til å delta i det levende samfunnet.

BRUKERINVOLVERING: Camilla Heier Anglero fra Nordic Office.

Til morgenkaffen fikk også deltakerne høre fra Henrik Taubøll, partner i Advokatfirmaet Haavind, da han delte fra sin forskning på sosial bærekraft og barn og unges rett til medvirkning i plan- og byggesaker. 

Taubøll understreket viktigheten av å inkludere disse unge stemmene i eiendomsutviklingen, for til tross for eksisterende bestemmelser, er det en mangel på handling for å realisere barn og unges rettigheter. Han pekte på behovet for å styrke sosial bærekraft ved å faktisk involvere barn og unge, noe som vil berike planleggingsprosesser med deres unike perspektiver og kunnskap om nærmiljøet.

Taubøll argumenterte for at sosial bærekraft fortjener fornyet oppmerksomhet, spesielt i eiendomsbransjen, hvor barn og unge ofte har få påvirkningsmuligheter. Ved å involvere dem i planleggingen, kan man sikre at deres behov og rettigheter blir ivaretatt, noe som er avgjørende for å skape gode oppvekst- og levekår.

Medvirkning er avgjørende

Som en sentral aktør i utviklingen av flere norske byer vet Christina Solli Ektvedt, utviklingsdirektør OBOS Nye Hjem, hvor viktig det er at alle blir hørt. Ektvedt understreket at riktig medvirkning til riktig tid er avgjørende for å møte brukernes behov i byutviklingsprosjekter. 

SENTRAL I UTVIKLING: Christina Solli Ektvedt i OBOS.

Hun erkjente at det er umulig å møte alle behov, men ved å involvere barn og voksne fra nærområdet, så tidlig som mulig i prosjektet, kan man komme et godt stykke på vei. Kombinert med en tydelig forventningsavklaring, kan det sikres at medvirkningen ikke blir misforstått som medbestemmelse, men heller som en prosess hvor alle parter lytter og lærer av hverandre.

OBOS har innlemmet medvirkning i planarbeidet og blant annet hatt suksess med digital brukermedvirkning, noe som har åpnet for bredere engasjement og tilbakemeldinger. I samarbeid med eksterne parter har OBOS gjennomført intervjuer, undersøkelser og stedsanalyser for å bygge en dypere forståelse av brukernes behov. Møter med representanter fra ulike interessegrupper og kalibrering gjennom offentlig ettersyn har vært viktig for å gjøre funn og analyser tilgjengelig for innspill. Videre har bruk av medlemspanelet i OBOS, som består av 2000 medlemmer, vært en verdifull ressurs for tilbakemeldinger og diskusjoner.

Balansering av behov

Som en sentral aktør når spørsmålet om medvirkning i tjenestedesign skal diskuteres, kunne Kristina Overn Krohn fra Deloitte dele sine erfaringer og funn fra rapporten «Betydning og ivaretakelse av fysiske omgivelser ved utforming av formålbygg (institusjonsbygg) i barnevernet».

Her belyste Krohn utfordringen som ligger i manglende innsikt i brukerbehovene og hvordan brukerne reelt oppfatter institusjoner. Deloitte har jobbet med eksterne samarbeidspartnere, blant annet Nordic Office of Architrecture, og besøkt flere institusjoner for å skaffe seg innsikt fra brukernes ståsted. 

For å jobbe strukturert og systematisk med brukerbehovene ble disse definert i personas. Dette avdekket et komplisert bilde, spesielt når ungdommer i institusjoner har de samme grunnleggende behovene som andre ungdommer, i tillegg til andre og mer komplekse og varierte behov.

MEDVIRKNING: Kristina Overn Krohn fra Deloitte.

For å møte behovene som er i stadig endring, må dagens institusjoner for ungdom bygge opp under utvikling, trygghet, helse, omsorg, tilhørighet og inkludering. Deloitte omformet denne innsikten til designprinsipper som likeverd, sansestimulerende miljøer, motiverende overganger, aktivitet, oversikt, tilpasset mobilitet, tilpasningsdyktighet og robusthet. 

Basert på disse prinsippene kunne Krohn dele at Deloitte har utarbeidet en rekke virkemidler for å imøtekomme brukernes behov i så stor grad som mulig.

I diskusjonen ble noen av de utfordringene som følger med åpen dialog og beslutningstaking i byutviklingsprosjekter belyst. Deltakerne var enige i at det ligger langsiktige gevinster i å involvere brukere så tidlig som mulig i prosessene, og med det forebygge kostbare og tidkrevende fallgruver senere. 

Typiske metoder for å samle innspill kan inkludere workshops, spørreskjemaer, intervjuer og digitale plattformer, som sikrer at et bredt spekter av stemmer blir hørt.

Powered by Labrador CMS