KOMPLEKST: Brukerinvolvering i utviklingen av hjem og nabolag var tema under dette seminaret på Telegrafen sist tirsdag. Her deler advokat Henrik Taubøll fra Haavind fra sin forskning på sosial bærekraft.
Hvordan sikre god brukermedvirkning i eiendomsutvikling?
Med både bylandskap og befolkning under stadig endring, blir det mer komplisert å imøtekomme alle krav og behov. Hvordan skal eiendomsutviklere lykkes med å involvere alle interessenter, og hvordan integreres brukerne i prosjektene?
Tirsdag morgen inviterte Nordic
Office of Architecture og Advokatfirmaet Haavind bransjen til Telegrafen for å
rette blikket mot de komplekse utfordringene og løsningene som vil forme
fremtidens byutvikling.
Annonse
Partner Diana Cruz fra Nordic Office of Architecture åpnet seminaret
med å minne om hva som menes med «brukerinvolvering», og hvorfor dette er så
viktig. Som arkitekter inviteres Nordic vanligvis inn i tidligfasene av et
utviklingsprosjekt, og opplever litt for ofte at enkelte viktige stemmer
mangler.
Annonse
Camilla Heier Anglero, også
partner i Nordic, dro frem Carpe Diem i Bærum, Norges første demenslandsby, som
eksempel på hvordan de jobber med brukerinvolvering. Her hadde man som mål å skape
et gjenkjennelig hjemmemiljø for beboerne.
Ved å anerkjenne beboernes behov for
tilrettelegging for aktivitet og mestring i hverdagen, bidrar landsbyen til å
heve livskvaliteten i en krevende og sårbar situasjon. Carpe Diem fungerer også
som en sosial arena, med fasiliteter som kafe og trimrom, og inviterer naboer
til å delta i det levende samfunnet.
Annonse
Til morgenkaffen fikk også
deltakerne høre fra Henrik Taubøll, partner i Advokatfirmaet Haavind, da han
delte fra sin forskning på sosial bærekraft og barn og unges rett til medvirkning
i plan- og byggesaker.
Taubøll understreket viktigheten av å inkludere disse
unge stemmene i eiendomsutviklingen, for til tross for eksisterende
bestemmelser, er det en mangel på handling for å realisere barn og unges
rettigheter. Han pekte på behovet for å styrke sosial bærekraft ved å faktisk
involvere barn og unge, noe som vil berike planleggingsprosesser med deres
unike perspektiver og kunnskap om nærmiljøet.
Taubøll argumenterte for at
sosial bærekraft fortjener fornyet oppmerksomhet, spesielt i eiendomsbransjen,
hvor barn og unge ofte har få påvirkningsmuligheter. Ved å involvere dem i
planleggingen, kan man sikre at deres behov og rettigheter blir ivaretatt, noe
som er avgjørende for å skape gode oppvekst- og levekår.
Medvirkning
er avgjørende
Som en sentral aktør i
utviklingen av flere norske byer vet Christina Solli Ektvedt,
utviklingsdirektør OBOS Nye Hjem, hvor viktig det er at alle blir hørt. Ektvedt
understreket at riktig medvirkning til riktig tid er avgjørende for å møte
brukernes behov i byutviklingsprosjekter.
Hun erkjente at det er umulig å møte
alle behov, men ved å involvere barn og voksne fra nærområdet, så tidlig som
mulig i prosjektet, kan man komme et godt stykke på vei. Kombinert med en
tydelig forventningsavklaring, kan det sikres at medvirkningen ikke blir
misforstått som medbestemmelse, men heller som en prosess hvor alle parter
lytter og lærer av hverandre.
OBOS har innlemmet
medvirkning i planarbeidet og blant annet hatt suksess med digital
brukermedvirkning, noe som har åpnet for bredere engasjement og
tilbakemeldinger. I samarbeid med eksterne parter har OBOS gjennomført
intervjuer, undersøkelser og stedsanalyser for å bygge en dypere forståelse av
brukernes behov. Møter med representanter fra ulike interessegrupper og
kalibrering gjennom offentlig ettersyn har vært viktig for å gjøre funn og
analyser tilgjengelig for innspill. Videre har bruk av medlemspanelet i OBOS,
som består av 2000 medlemmer, vært en verdifull ressurs for tilbakemeldinger og
diskusjoner.
Balansering av behov
Som en sentral aktør når spørsmålet
om medvirkning i tjenestedesign skal diskuteres, kunne Kristina Overn Krohn fra
Deloitte dele sine erfaringer og funn fra rapporten «Betydning og ivaretakelse
av fysiske omgivelser ved utforming av formålbygg (institusjonsbygg) i
barnevernet».
Her belyste Krohn utfordringen
som ligger i manglende innsikt i brukerbehovene og hvordan brukerne reelt
oppfatter institusjoner. Deloitte har jobbet med eksterne samarbeidspartnere,
blant annet Nordic Office of Architrecture, og besøkt flere institusjoner for å
skaffe seg innsikt fra brukernes ståsted.
For å jobbe strukturert og
systematisk med brukerbehovene ble disse definert i personas. Dette avdekket et
komplisert bilde, spesielt når ungdommer i institusjoner har de samme
grunnleggende behovene som andre ungdommer, i tillegg til andre og mer
komplekse og varierte behov.
For å møte behovene som er
i stadig endring, må dagens institusjoner for ungdom bygge opp under utvikling,
trygghet, helse, omsorg, tilhørighet og inkludering. Deloitte omformet denne
innsikten til designprinsipper som likeverd, sansestimulerende miljøer,
motiverende overganger, aktivitet, oversikt, tilpasset mobilitet,
tilpasningsdyktighet og robusthet.
Basert på disse prinsippene kunne Krohn dele
at Deloitte har utarbeidet en rekke virkemidler for å imøtekomme brukernes
behov i så stor grad som mulig.
I diskusjonen ble noen av
de utfordringene som følger med åpen dialog og beslutningstaking i
byutviklingsprosjekter belyst. Deltakerne var enige i at det ligger langsiktige
gevinster i å involvere brukere så tidlig som mulig i prosessene, og med det
forebygge kostbare og tidkrevende fallgruver senere.
Typiske metoder for å
samle innspill kan inkludere workshops, spørreskjemaer, intervjuer og digitale
plattformer, som sikrer at et bredt spekter av stemmer blir hørt.