STUDENTER: Kaveh Kawousi, Henriette Hagen, Eirik Bruun, Una Mørch-Thoresen, Louise Holsing Odden og Martin Andresen har studert kontorbyggenes rolle i byen.
STUDENTER: Kaveh Kawousi, Henriette Hagen, Eirik Bruun, Una Mørch-Thoresen, Louise Holsing Odden og Martin Andresen har studert kontorbyggenes rolle i byen.

Har oppskriften på fremtidens kontorer

Dagens kontorbygg står på byens kremtomter, lukker folk ute og gjør nabolagene til spøkelsesbyer. Nå har en håndfull studenter funnet oppskriften på fremtidens kontorer.

Publisert

Ifølge en pressemelding fra Sweco er byene våre fulle av store, innadvendte og usosiale kontorbygg som ikke tilbyr naboene sine noen ting.

- I stedet er de til hindre for dem, lukker befolkningen ute og tar opp ekstremt store arealer, ifølge seks studenter som i sommer har undersøkt hvordan kontorbyggenes okkupering av byenes kremtomter kan rettferdiggjøres.

- For trenger vi egentlig kontorbyggene eller er deres tid forbi? Studentenes løsning er Nabolagskontoret. De har laget en kokebokoppskrift på hvordan selskaper kan skape nabolagskontorer som tilbyr byens innbyggere noe annet enn lukkede og avstengte byrom, heter det i pressemeldingen.

I endring etter pandemien

Studentene har sett på hvilke funksjoner dagens og fremtidens kontorer bør tilby utover å være nettopp et kontor, og hvilke krav utviklere og leietakere bør stille seg når de bygger kontorbygg.

– Pandemien har vist oss at kontorets rolle er i endring. Det er verdt å spørre seg om vi egentlig trenger dem og om hovedkontorets tid faktisk er forbi. Skal store selskaper fortsette å bygge og jobbe i store kontorbygg plassert midt i bykjernen, er de nødt til å invitere naboene sine inn, sier Una Mørch-Thoresen, en av studentene.

Deres løsning er Nabolagskontoret. Inspirasjonen har de blant annet hentet fra folkebiblioteket Deichmann i Bjørvika.

– Nabolagskontoret sikrer bedre utnyttelse av arealer, øker kunnskapsdeling og skaper engasjement i, og med, byen. Det er ikke gjort i en håndvending, men selv om det er komplekst og sammensatt, er det viktig at det ikke er til hindre for handlekraft. Nettopp derfor har vi laget en kokebok som beskriver hvordan både små og store selskaper kan bidra til å skape mer inkluderende og fremtidsrettede byer, påpeker student Martin Ferdinand Andresen.

Nettverkskontoret eller folkekontoret

Studentene definerer to måter som gjør det mulig å lage nabolagskontor. Gjennom nettverkskontoret kan små bedrifter dele på lokaler, funksjoner og tjenester, og slik skape merverdi for seg selv og nabolagene de er i.

Folkekontoret er et svar på hvordan de store kontorbyggenes tilstedeværelse i byen kan rettferdiggjøres. De har et stort fotavtrykk både vertikalt og horisontalt, og skal, i motsetning til dagens kontorer, være åpne og inviterende ved å fungere som kontorer, boliger og trenings- og fritidsarenaer.

– Studentene har imponert meg. Det er åpenbart at neste generasjon knytter andre verdier og krav til hvordan byene våre skal vokse og utformes. Dette blir til slutt premisser bransjen må forholde seg til. For oss som lenge har jobbet med flerbruk, mangfold og bygulv, er dette verdifull input til hvordan våre framtidige prosjekter bør ta plass. Og ikke minst berike sine kontekstuelle omgivelser, sier Kenneth Dahlgren som er sjef for byutvikling og miljø i Aspelin Ramm.

Drar lærdom av studenter

Sweco flytter inn i nytt hovedkontor på Grønland i Oslo i 2024.

– Et av målet med årets sommerstudentprosjekt har vært å dra lærdom av studentenes funn inn i vårt flytteprosjekt. Nå er neste skritt å løse denne utfordringen i praksis slik at vi kan bli en så god nabo som mulig på Grønland. I kokeboken har jeg funnet gode tips som også kommer godt med når vi skal rådgi våre kunder, sier administrerende direktør Rasmus Nord.

Hvert år arrangerer Aspelin Ramm og Sweco et sommerstudentprosjekt. Årets er det femte i rekken.

Powered by Labrador CMS