OPPGITT: Tone Tellevik Dahl er oppgitt over at kommunene får anledning til å hente infrastrukturbidrag som ikke er saklig begrunnet med utbyggingen.
OPPGITT: Tone Tellevik Dahl er oppgitt over at kommunene får anledning til å hente infrastrukturbidrag som ikke er saklig begrunnet med utbyggingen.

Frykter myndighetsmisbruk etter sjokkdom

Entra tapte saken mot Oslo kommune i lagmannsretten om infrastrukturbidrag. – Nå er det fritt frem for myndighetsmisbruk, sier en skuffet sjef for Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl.

Publisert Sist oppdatert

Sommeren 2019 vant Entra en knusende dom i Oslo tingrett mot Oslo kommune. Dommen slo fast at utbyggingsavtalen som Oslo kommune vedtok høsten 2017 for Tullinkvartalet var ugyldig. Oslo kommunes krav om opparbeidelse av sykkelvei i Henrik Ibsens gate og trikketiltak på strekningen fra CJ Hambros plass til St. Olavs gate/Tullins gate ble vurdert som at de ikke hadde en saklig sammenheng med utbyggingen. Det er §17-3 i Plan- og bygningsloven stridens kjerne gjelder (se faktaboks for lovteksten).

Oslo kommune anket saken og nå har lagmannsretten kommet gitt kommunen medhold i anken.

Adm. direktør Tone Tellevik Dahl er skuffet over dommen og mener den kan gi enorme konsekvenser.

– Jeg vil nesten gå så langt som å si at nå er det fritt frem for myndighetsmisbruk. Lagmannsretten sier at det ikke trenger å være en sammenheng mellom infrastrukturbidragene til utbygger og utbyggingen. Da har vi fått en kjempeutfordring for bransjen. Vi risikerer at nye prosjekter vil gi høy risiko for utbyggerne og liten forutsigbarhet når kommunen kan komme med krav om finansiering til tiltak som ikke har noe med prosjektet å gjøre, sier Tellevik Dahl.

Hun mener myndighetene har en jobb å gjøre med å klargjøre reglene.

Stridens kjerne: §17-3 i Plan og bygningsloven

«Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen.»

– Nikolai Astrup må komme på banen og rydde opp i lovtekst, forarbeider og rundskrivene. Nå er det total mangel på forutsigbarhet. Døren er åpnet for at det er bare å fylle på med kostbare krav fra kommunens side ved utbygginger. Jeg vil samtidig understreke at eiendomsbransjen på ingen måte er motstander av å bidra. Det har vi gjort flere ganger i samarbeid med kommuner, sier Tellvik Dahl, og viser blant annet til Bjørvika-utbyggingen, hvor utviklerne har bidratt med milliarder av kroner til infrastrukturen.

Men hun mener tiltakene kommunen pålegger må være saklig begrunnet og henge sammen med utviklingen. Det kan ikke bli slik at kommunens motivasjon blir å få inn ekstra penger til en slunken kommunekasse.

Også i den såkalte Selvaag-saken vant kommunen frem i lagmannsretten etter å ha tapt i tingretten.

– I Selvaag-saken innrømmet retten at de har smal rettspraksis å lene seg på, det er lite hjelp å hente i forarbeidene til loven. Det gir en indikasjon på at lovgiverne er nødt til å komme med en presisering av hva de ønsker, sier Tellevik Dahl.