Forslag om nullutslippssone i Oslo – konsekvenser for gårdeiere og leietakere

Bymiljøetaten har på oppdrag fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel utredet hvordan en nullutslippsone kan fungere i Oslo. Målet er at en slik sone skal bidra til å kutte Oslos utslipp, og er tenkt som et virkemiddel for å omstille kjøretøyparken. Forslaget vil kunne få store konsekvenser for innbyggere og næringsliv.

En nullutslippssone er et geografisk avgrenset område der kun nullutslippsbiler har adgang. Det foreslåtte området er større enn det eksisterende Bilfritt byliv-området i sentrum. Målet med Bilfritt byliv er å redusere trafikk, mens målet til en nullutslipps/lavutslippssone er å omstille kjøretøyparken. Sonen kan tidligst innføres i 2025, og varebiler og tungtransport skal komme først, deretter personbiler.

Et alternativ er å innføre en lavutslippssone, en såkalt gebyrsone. Av rapporten følger det at en lavutslippssone kan vurderes som en overgangsløsning før innføring av nullutslippssone.

Hvilken byutvikling kan vi forvente i Oslo?

Programkomitèen i Oslo Arbeiderparti, som i dag sitter med makten i Oslo kommune, har kommet med en innstilling til bystyreprogram for 2023-2027 som de håper blir vedtatt 1-2 mars. Bystyreprogrammet som blir vedtatt vil bli styrende for byutviklingen i Oslo.

Rapporten anbefaler at det må være etablert tilstrekkelig med ladeinfrastruktur, samt minst en bylogistikkterminal der transportører som ikke har nullutslippskjøretøy har mulighet til å levere varer som skal inn i sonen. Det er også anbefalt at det gjøres unntak for beboere med bostedsadresse innenfor sonen frem til 2030, eller i det minste i en overgangsfase.

Det gjenstår fortsatt mye usikkerhet. Byrådet har verken lovhjemmel til å innføre nullutslippssone eller lavutslippssone (gebyrsone). For å få hjemmel for nullutslippssone det mest nærliggende å endre vegtrafikkloven § 7, som i dag gir adgang til å forby bestemte grupper kjøretøy. I dag er det antatt at dette bare gir hjemmel til forbud med bakgrunn i trafikale hensyn og miljø, slik som for eksempel svevestøv. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å forby kjøretøy på grunn av deres klimagassutslipp. Loven må i så fall endres. En hjemmel for lavutslippssone (gebyrsone) vil nok kunne være på plass raskere enn hjemmelsgrunnlaget for nullutslippssoner, gjennom en forskrift om lavutslippssone med klimabegrunnelse hjemlet i vegtrafikkloven § 13 syvende ledd.

Gjennom klimameldingen og NTP har staten åpnet for å vurdere lovhjemmel som gjør at utvalgte byer kan innføre piloter med nullutslippssone. Hjemmelsgrunnlaget ligger nå til behandling hos Samferdselsdepartementet. Hvorvidt det vil innføres en nullutslipps- eller lavutslippssone avhenger av hva som blir hjemmelsgrunnlaget. I går kontret Arbeiderpartiets politiske ledelse i Samferdselsdepartementet med at tiden ikke er inne for å innføre nullutslippssoner.

Selv om det er heftet en del usikkerhet ved om og eventuelt når en slik sone vil bli innført, er det viktig å kartlegge eventuelle konsekvenser for virksomheten. For gårdeiere vil det for eksempel være relevant å gjennomgå leieavtalene sine for å undersøke om det er vidtrekkende formuleringer knyttet til parkering som eventuelt kan føre til erstatningskrav fra leietaker. I henhold til leiekontraktsstandardene vil det være leietaker som har risikoen for at visse biltyper ikke kan benyttes.

Etter vår erfaring har vi likevel sett svært mange ulikt utformede leiekontrakter med varierende formuleringer knyttet til forutsetningene rundt viktigheten av parkering/kjøretilkomst til eiendommen som da kan komme opp til diskusjon.

Gitt behovet for endret hjemmelsgrunnlag og utbygging av ladeinfrastruktur og bylogistikkterminal, er nok at sonen kan innføres fra 2025 et litt for optimistisk anslag. Alle som ferdes og driver næring innenfor Ring 2 bør likevel allerede nå vurdere hvilke tiltak som kan forberede en eventuell innføring av nullutslipssone eller lavutslippssone.

Artikkelforfatterne er advokat i Advokatfirmaet Haavind.