Aktuelt:

VIL HA FLERE OG RIMELIGERE BOLIGER: Byutvikling og boligpolitikk har en sentral plass i Oslo Arbeiderpartis innstilling til bystyreprogram for 2023-2027. I denne artikkelen tar BAHR-advokat Anne Sofie Bjørkholt for seg de viktigste punktene.

Hvilken byutvikling kan vi forvente i Oslo?

Hvilken byutvikling ønsker politikerne i Oslo? Programkomitèen i Oslo Arbeiderparti, som i dag sitter med makten i Oslo kommune, har kommet med en innstilling til bystyreprogram for 2023-2027 som de håper blir vedtatt 1-2 mars. Bystyreprogrammet som blir vedtatt vil bli styrende for byutviklingen i Oslo.

Publisert

Miljøfokus og bærekraft er i vinden - og Oslo kommune er ikke noe unntak. Arbeiderpartiet har et ubeskjedent og hårete mål om å gjøre Oslo verdens grønneste hovedstad. Behovet for løsninger for hvordan en skal kutte utslipp fremheves. Av mer eller mindre konkrete forslag, med betydning for eiendomsbransjen, foreslås det å stille krav om at transporten til kommunale byggeplasser skal være utslippsfri - i tillegg til nullutslipp på byggeplassene, slik det er i dag.

Det foreslås også at alle byggeplasser i byen skal være utslippsfrie. Videre skal det satses på solceller, og målet er at sol over hovedstaden skal omdannes til strøm på alle kommunale tak. Kommunale bygg skal også bygges med mål om å bli plusshus, og det skal fokuseres på lavutslipps byggematerialer.

Når det gjelder konkrete byutviklingsgrep vil Oslo Arbeiderparti fokusere på utbygging i ytre by, og få fart på boligbyggingen i områder som Skøyen, Skullerud, Gjersrud-Stensrud, Rosenholm, Lilleakerbyen, Ljan, Montebello, Rødtvet og Nedre Rommen. Det skal lages en plan for fortetting langs togstasjonene i Oslo, og det foreslås at kommunen skal samarbeide med private utbyggere for å etablere kollektivløsninger- med elbusstunnel etter forslag fra OBOS, som et eksempel. Det skal være fokus på ytre by, gjennom å legge til rette for lokale handels- og servicetilbud samt jobbe for at statlige institusjoner og kommunale administrative arbeidsplasser blir vurdert lagt utenfor sentrum.

Oslo Arbeiderparti vil også bruke plan- og bygningsloven for å sikre at det settes av areal til større byutviklingsprosjekter til velferd, grøntarealer, næring og servicetilbud, kultur og idrett.

De som har forsøkt å bygge noe i Oslo de siste årene, er velkjent med at saksbehandlingstiden i Plan- og bygningsetaten er lang - i noen tilfeller ulovlig lang. Dette har også blitt påpekt av Sivilombudet. Oslo Arbeiderpartiet virker også å være opptatt av dette, og vil samarbeide med eiendoms- og boligbransjen for å redusere saksbehandlingstiden. Det pekes på at kommuneplanen aktivt må brukes for å sikre politiske avklaringer, slik at det blir forutsigbare rammer for utbyggere. Så gjenstår det å se hva dette betyr i praksis.

Filipstad er et område mange er opptatt av, og det trekkes frem som et utviklingsområde som skal prioriteres. Dette skal bli en ny bydel med varierte boliger, riktig kulturliv og nærhet til sjøen for folk flest. For å sikre god byutvikling vil Oslo Arbeiderparti samlokalisere de to fergeterminalene til Vippetangen, for å frigjøre Hjortnes til byutvikling. Det er all grunn til å følge utviklingen på Filipstad tett.

At det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet i Oslo, er en kjent sak. I 2022 kunne en enslig sykepleier kun kjøpe 1,2 % av boligene i Oslo kommune. Denne såkalte sykepleierindeksen brukes ofte som en illustrasjon på den håpløse situasjonen på boligmarkedet som mange befinner seg i. Oslo Arbeiderparti ønsker en boligpolitikk som gjør det enklere for folk med lav inntekt, førstegangskjøpere, enslige forsørgere og barnefamilier å komme seg inn på boligmarkedet.

Oslo Arbeiderparti ser, i likhet med de fleste andre, mangelen på boliger som en årsak til at prisveksten i Oslo har gjort det umulig for mange å komme inn på boligmarkedet. Arbeiderpartiet vil sette inn støtet for å få bygget nok boliger, og «bruke alle kommunens verktøy» for å sikre regulering og bygging av boliger - hva enn det måtte innebære.

Oslo Arbeiderparti vil også endre plan- og bygningsloven slik at det er mulig å gi krav om en andel boliger til lavere pris i private boligprosjekter. Slik loven er i dag kan en ikke gjennom plan- og bygningsloven bestemme hvem skal bo i boligene, eller at noen av boligene eksempelvis skal selges gjennom boligkjøpsmodeller. Kommunal- og distriktsdepartementet har tidligere bestilt en rapport fra Oslo Met, der det ble sett på om plan- og bygningsloven kunne brukes til å fremme sosial bærekraft.

Konklusjonen når det gjaldt boligkjøpsmodeller var at det var for tidlig å konkludere med om dette var noe som kunne «påtvinges» gjennom arealplaner. Men det er liten tvil om at det med tiden vil komme endringer i plan- og bygningsloven som gjør det mulig i større grad å legge til rette for sosial bærekraft i planarbeid.

Satsing på en tredje boligsektor blir også fremhevet i forslaget. Oslobolig - et samarbeid mellom Oslo kommune, OBOS, Bane NOR og NREP- ble ikke vedtatt uten politisk kamp og konflikt, men fremheves av Oslo Arbeiderparti som «det mest vellykkede grepet» i satsingen på en tredje boligsektor som må satses videre på.

At sittende byråd ikke er særlig glad i spekulasjon i eiendomsmarkedet er neppe en nyhet, og ikke overraskende fremheves dette. Også satsing på et bedre og sikrere leiemarked for de som leier fremheves. Oslo Arbeiderparti legger også til grunn at hovedårsaken til at barnefamilier flytter fra Oslo sentrum er størrelsen på boligen og mangel på utearealer. Det ønskes å gjøre noe med dette og det foreslås å bevare leilighetsfordelingsnormen for Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen for å sikre at det bygges flere store leiligheter i indre by.

Det pekes videre på at det fortsatt må fortettes og bygges høyere langs stasjonsnære områder, og ser behov for å oppdatere Høyhusstrategien jevnlig. Oslo Arbeiderpartiet vil bygge flere studentboliger og generelt øke takten i regulering av nye boliger. Videre er også fokuset på en aktiv kommunal boligpolitikk fremhevet. De fattigste skal prioriteres, og det skal satses på en sosial boligpolitikk som sikrer nok boliger – i hele Oslo.

Artikkelforfatter Anne Sofie Bjørkholt er advokat i Advokatfirmaet BAHR AS.

Powered by Labrador CMS