Artikkelforfatterne er partner Stine Eriksrød og advokatfullmektig Ole Martin Moen i Kvale.
Artikkelforfatterne er partner Stine Eriksrød og advokatfullmektig Ole Martin Moen i Kvale.

Endringer i byggeforskrifter for å tilrettelegge for ombruk av byggevarer

Den 1. juli 2022 ble det vedtatt endringer i byggteknisk forskrift (TEK), byggesaksforskriften (SAK) og byggevareforskriften (DOK).

Publisert

Bakgrunnen for forskriftsendringene er at om lag 15 % av klimagassutslippene i Norge stammer fra byggenæringen. Næringen er den største avfallskilden i landet og krav til tiltak for byggenæringen er derfor viktig for at Norge skal nå klima- og miljømålene i Parisavtalen.

I Hurdalsplattformen ga sittende regjering utrykk for et ønske om å stimulere til mer energieffektivisering, gjenvinning og ombruk av byggematerialer i byggeprosesser. Samtidig er det ønske om at byggekostnadene skal holdes så lave som mulig, blant annet av hensyn til boligmarkedet.

Entras rehabilitering av kontorbygget i Kristian Augustsgate 13 i Tullinkvartalet i Oslo, med en ombruksgrad på nærmere 80 %, illustrerer utfordringene knyttet til ombruk i byggeprosesser. Eksempler fra prosjektets erfaringsrapport, med redegjørelse fra blant andre prosjekterende Insenti, er godt egnet til å belyse behovet for og betydningen av sommerens forskriftsendringer.[1] Det var blant annet utfordrende å skaffe oversikt over aktuelle brukte byggevarer, at det ikke fantes et marked for dette og at dokumentasjonskravene i DOK er tilpasset nye byggevarer.

Det er en rekke nye bedrifter som nå etablerer seg i ombruksmarkedet. Disse har pekt på at regelverket vanskeliggjør omsetning av brukte byggevarer. Dette er forsøkt avhjulpet ved sommerens forskriftsendringer.

Endringene i byggteknisk forskrift

I byggteknisk forskrift er det vedtatt endringer i kapittel 9 om Ytre miljø (§ 9-2 og §§ 9-5 – 9-9) og i kapittel 14 om Energi (§ 14-3 og 14-4). Det er også opprettet et nytt kapittel 17 om klimagassregnskap.

Tilrettelegge for demontering

Bestemmelsen i § 9-5 fastsetter, som før endringen, at det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Etter forskriftsendringen skal byggverk i tillegg "prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og forsvarlig ramme".

For prosjekterende innebærer endringen at de vurderinger som er gjort av ombruk, gjenvinning og tilretteleggelse for demontering må fremgå av prosjekteringen. Byggverket må prosjekteres og bygges slik at produkter og elementer kan demonteres uten at de blir vesentlig endret.

Produkter med helse- og miljøfarlige stoffer er lite egnet for ombruk. En måte å fastlegge ombruksvennlighet er at produktene er Svanemerket eller at de har gode karakterer etter Grønn Byggallianses kategorisering ECOproduct. Alternativt kan det etterspørres informasjon fra produsent av byggevarene. Dette har også en kobling til krav om dokumentasjon av bærekraftig bruk av naturressurser i DOK § 10. At et produkt er egnet for ombruk er sentralt i denne sammenheng.

Plikten om å tilrettelegge for demontering begrenses til det som er praktisk og økonomisk forsvarlig. Her vil det trolig skje en utvikling i tiden fremover. Fremvekts av et ombruksmarked vil kunne bidra til å øke krav om tilretteleggelse for demontering.

Avfallsplan når tiltak knyttet til bygning genererer over 10 tonn avfall

Bestemmelsen i § 9-6 fastsetter hvilke tiltak som må ha avfallsplan. Bokstav c) om avfallsplan ved oppføring, tilbygging, påbygging, underbygning, endring eller rivning er endret slik at grensen på 10 tonn avfall nå også gjelder bygninger. Tidligere gjaldt denne delen av bestemmelsen kun for konstruksjoner og anlegg som ikke kunne betraktes som bygning. Det vil si at det må utarbeides avfallsplan for flere prosjekter enn før endringen.

Terskelen i § 9-6 er sentral fordi den avgjør om krav til kartlegging, avfallssortering og rapportering i §§ 9-7, 9-8 og 9-9 kommer til anvendelse.

Kartlegging og rapport om materialer som er egnet for ombruk

Det er også vedtatt flere endringer i § 9-7 om kartlegging av avfall. Etter forskriftsendringen må det for søknadspliktige tiltak som nevnt i § 9-6 b til d kartlegges om noen av bygningsfraksjonene som skal fjernes er egnet for ombruk. Det skal utarbeides en egen rapport fra ombrukskartleggingen.

Minstekravene til rapporten er blant annet at den skal inneholde alle identifiserte materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk. Dette skal sammenstilles i tabell i henhold til NS 3451:2022 Bygningstabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder.

Aktører må derfor innarbeide rutiner for kartlegging av ombruksvarer i prosessen for avfallsplan. Da Entra rehabiliterte kontorbygget KA13 fantes det ingen markedsplass for brukte byggevarer. Krav om kartlegging av hvorvidt byggevarene er egnet for ombruk vil legge til rette for det bruktmarkedet som nå er i ferd med å vokse frem.

Avfallssortering av minst 70 vektprosent og sluttrapport om disponering av avfall

I § 9-8 er vektprosenten for sortering- og leveringspliktig mengde avfall økt fra 60 til 70. I tillegg er det nå mulig å levere avfallet til ombruk og ikke kun til gjenvinning eller avfallsmottak. Følgelig er også ombruk inkludert som et aktuelt leveringssted ved utarbeidelse av sluttrapport om disponering av avfall etter § 9-9.

Energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60% av netto varmebehov

Det er også vedtatt endringer i kapittel 14 om Energi. Tidligere var det fastslått at bygninger over 1 000 kvadratmeter skal ha energifleksible varmesystemer. Det innebærer at det å bytte varmekilde må være en reell mulighet. Dette kravet er nå konkretisert ved at det energifleksible varmesystemet må dekke minimum 60 % av netto varmebehov etter NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse.

Krav om klimagassregnskap fra materialer

Det er også vedtatt et nytt kapittel 17 om klimagassregnskap fra materialer. Ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning skal det etter § 17-1 utarbeides et klimagassregnskap etter metoden i NS 3720:2018. Klimagassregnskapet er begrenset til å omfatte det som kan beskrives som hoveddelene av bygningen, nærmere beskrevet i tabellen i § 17-1.

Kravet gjelder kun for "boligblokk". Det er naturlig å forstå dette som at småhus, slik det er definert i NS 3457-3:2013, er unntatt. Det vil si at plikten ikke omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og lignende.

Klimagassregnskapet må dokumenteres for det ferdige bygget. Det bør benyttes tredjeparts godkjent, standardisert og livsløpsbasert dokumentasjon, som for eksempel en miljødeklarasjon (EPD).

Direktoratet for byggkvalitet har utarbeidet en egen veileder for utarbeidelse av klimagassregnskap.

Endringene i Byggesaksforskriften

Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket

Endringene som er gjennomgått over er også innarbeidet i byggesaksforskriftens krav til dokumentasjon. Etter endring av § 5-5 må dokumentasjon på oppfyllelse av krav i byggteknisk forskrift som er gjennomgått over foreligge i tiltaket og være tilgjengelig ved tilsyn. Kravet til dokumentasjonen avhenger av om tiltaket omfattes av beskrivelsene i § 9-6.

Vedlegg til søknad om ferdigattest

Hvis det kreves avfallsplan eller rapport om miljøkartlegging etter byggteknisk forskrift § 9-6 og 9-7 skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest. Dette gjaldt også før endringen, men kravene til sluttrapporten er endret som følge av endringene i byggteknisk forskrift omtalt over.

Ansvarlig søkers ansvar

Ansvarlig søkers ansvar utvides ved endring i § 12-2. Etter bokstav e) pålegges ansvarlig søker "å påse" at det blir utarbeidet avfallsplan, rapport fra miljøkartlegging, rapport fra ombrukskartlegging, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall.

Ansvaret gir en plikt til å sjekke at krav til nødvendig dokumentasjon er ivaretatt og å krysse av for dette i ferdigattesten.

Ansvarlig prosjekterendes ansvar

Etter endring i § 12-3 bokstav c) er det ansvarlig prosjekterende som har ansvar for at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging der det stilles krav om dette i byggteknisk forskrift §§ 9-6 og 9-7.

Endringene i Byggevareforskriften

Det er kun vedtatt én endring i byggevareforskriften. Endringen gjelder kapittel III om krav til byggevarer som ikke er CE-merket. Der stilles det i utgangspunktet strenge krav til dokumentasjon før en byggevare kan markedsføres, selges eller brukes. Etter endringen gjelder ikke kapittelet for byggevarer som tas ut av byggverk, byggevarer som det ikke er foretatt vesentlige endringer av og byggevarer som skal brukes på nytt i et byggverk. Formålet med endringen er å gjøre det enklere å omsette brukte byggevarer.

Kravet til dokumentasjon gjelder likevel hvis byggevaren som skal ombrukes endres vesentlig. Det er noe uklart hva som ligger i "vesentlig endring". Direktoratet for Byggkvalitets har utarbeidet en veileder som kan bidra til avklaring.

Selv om forskriftsendringen gjør det enklere å omsette brukte byggevarer må aktører som benytter brukte byggevarer selvsagt sørge for at de har forsvarlige egenskaper som må kunne dokumenteres, jf. byggeteknisk forskrift § 3-1.

Verifikasjon av byggevaren med manglende dokumentasjon som skal ombrukes kan skje gjennom testing. Per i dag er det utarbeidet få testmetoder for å vurdere og kontrollere byggevarer som skal gjenbrukes. Eksempelvis EAD 170005-00-0305 for teglstein, veileder laget av Stålforbundet for stål og Norsk Standard NS 3682 for hulldekker av betong.

Overgangsperiode frem til 1. juli 2023

Endringene som er gjennomgått over har en overgangsordning på ett år. Det innebærer at for søknader som kommer inn til kommunen før 1. juli 2023 kan tiltakshaver velge å følge bestemmelsene som gjaldt før sommerens forskriftendring.

Etter overgangsperioden kan overtredelser av de endrede bestemmelsene sanksjoneres i tråd med plan- og bygningslovens system. I ytterste konsekvens kan det etter nærmere angitte vilkår i plan og bygningsloven § 32-8 og byggesaksforskriftens § 16-1 gis overtredelsesgebyr ved overtredelse av byggteknisk forskrift.

Hvordan håndtere endringene i praksis?

Selv om forskriftsendringene har en overgangsperiode på ett år er vår anbefaling at aktørene forskriften gjelder for igangsetter arbeidet med å innarbeide rutiner i tråd med forskriftsendringene. Det er en fordel å være proaktiv på dette området all den tid det skjer en rask rettsutvikling i EU. I tillegg til at ombruk av byggevarer har høy miljøeffekt, vil fremveksten av et ombruksmarked også kunne ha økonomiske fordeler.

[1] Erfaringsrapport 20.01.2021, Ombruk i Kristian Augusts gate 13, Entra ASA (https://entra.no/properties/kristian-augusts-gate-13/195)

Powered by Labrador CMS