Christian Ringnes fanget energityvene

Vi skal ikke veldig langt tilbake i tid før det var et vanlig å se kontorbygg med full belysning om kveldene. Nå har det skjedd en endring.

– Tidligere var energien nesten gratis, og da skrudde man ikke av lyset. Da var det ikke noe problem. De høye strømprisene har bidratt til bevisstgjøring, sier Christian Ringnes inne i et halvmørkt kontorlokale i Thorvald Meyers gate øverst på Grünerløkka.

Estate Nyheter er med Eiendomsspar og Grønn Byggallianse på jakt etter energityver i et næringsbygg, som er en del av tidligere Ringnes Bryggeri sitt produksjonsanlegg i Oslo. Det er sent på kvelden, noe som er stort poeng ettersom det da er lettere å ferske tyvene i mørket.

Christian Ringnes åpner dører til både toaletter og små lagerrom, og noen av stedene er det lys. Vi ser også flere dataskjermer som fortsatt står på, selv om det ikke er noen av leietakernes ansatte som jobber i lokalene.

Ett sted er det også ventilasjon som står på unødvendig. Og i et teknisk rom er et en vifte som ikke behøver å være i gang. Vi blir forklart at dette er energityver som også kan oppdages ved å installere sensorer som fanger opp lyden fra disse. I ett rom står lyset på fordi det er en feil i programmeringen, noe det også er enkelt å endre på.

Dag Jonny Martinsen, seniorrådgiver drift i Grønn Byggallianse, forteller at «Fang energityven» er en årlig kampanje der medlemmene oppfordres til å sjekke sine bygg. Bare hos Eiendomsspar skal opp mot 30 bygg i Oslo undersøkes.

– Det letteste å oppdage er jo lys, men i noen bygg finner vi også ventilasjonsanlegg som står på både i helger og på helligdager, Martinsen.

– Hva er det verste dere har sett? spør Ringnes.

– Det må være en barnehage, som betalte en halv million for mye i strøm fordi det lot ventilasjonsanlegget stå på hele tiden, svarer Martinsen.

Han påpeker at også store pumper, for eksempel grunnvannspumper, kan dra mye unødvendig strøm.

Resultatet fra kveldens jakt i Thorvald Meyers gate ble et unødvendig årlig strømforbruk på over 20.000 kWh.

Pluss

Kommunen skal kjøpe ut spektakulært boligprosjekt – fremdeles ingen enighet om pris

– Det er jo høyt, men ikke håpløst høyt. Samtidig er det er definitivt penger å ta med seg, sier Ringnes.

– Det kreves en liten jobb her, ja. En oppsummering til leietakerne som viser hva dette koster, vil nok gjøre dem motiverte til endringer. Det kan være så enkelt som å ha litt opplæring, slik at folk for eksempel husker å slå av lyset. Generelt er det veldig stor interesse blant leietakerne våre om å få ned energikostnadene. Man kan trygt si at fokuset ble endret da strømprisen passerte 4 kroner pluss nettleien oppå der igjen, sier driftssjef Anton Wallin i Eiendomsspar.

– Pluss at alle etter hvert skal rapportere på disse tingene, supplerer Ringnes.

Eiendomsspar har stort fokus på energibruk, og er blant annet i gang med et prosjekt på Alna, hvor de skal montere solcellepaneler på fem av eiendommene deres. Totalt skal det monteres 11 mål med solceller der.

– Utfordringen er at noen leietakere kanskje ikke ønsker at vi gjør endringer. I tillegg går det på selve lovgivningen. Hvis et anlegg produserer mer energi enn bygget bruker, må det være mulig å selge det direkte til naboen; det er ikke lov i dag. Det er heller ikke lov å selge mer enn 100kw til nettet. Disse hindringene kunne man fjernet med et pennestrøk, sier Ringnes.