Eiendomsspar får ros av Byantikvaren for dette prosjektet

Eiendomsspar er i sluttfasen med reguleringsplanen for Urtegata 9, som omfatter et bruttoareal på ca. 46.000 kvadratmeter. I hovedsak planlegges det kontor- og undervisningsformål fra og med plan 2 og utadrettede virksomheter i byggenes plan 1.

Eksisterende høyblokk mot Norbygata (Norbygata 12) samt tilstøtende verkstedbygning mot Urtegata beholdes, rehabiliteres og bygges om. Mellom disse byggene foreslås tilbygg samt vertikale og horisontale forbindelser i og mellom bygninger. Mot Nylandsveien vest i planområdet oppføres et nybygg i omtrent hele planområdets bredde.

Planarbeidet startet i 2015, og har vært på to offentlige ettersyn. Det har gått fra å være en boligplan med ny bebyggelse, til et forslag om å gjenbruke større deler av bebyggelsen i planområdet. Ettersom planområdet ligger støyutsatt til, samt at dagens bebyggelse i stor grad blir videreført, ble boligformålet tatt ut i siste offentlig ettersyn på grunn av utfordringene med å legge til rette for gode bokvaliteter og utearealer med foreslått utnyttelse.

Den store verkstedbygningen i Urtegata 9 ble oppført i 1897-98 etter tegninger av arkitekt Ekman som en del av gjenoppbyggingen av Christiania Guldlistefabrik & Høvleri. Dette skjedde etter at fabrikken og omkringliggende boliger ble rammet av en av de verste brannene i byens historie.

– Oslo har tapt mange konferanser og kongresser

– Bygningen har tatt det meste av eksteriørets formspråk fra de samtidige murgårdene, men med enklere detaljering. Grunnen til at bygningen har et avfaset hjørne og en langstrakt, artikulert fasade vinkelrett på Urtegata, er at det her var innregulert en ny gate mellom Urtegata og Bredgata, «Christen Smiths gate», oppkalt etter en av professorene ved Botanisk hage, skriver Byantikvaren i en uttalelse til Plan- og bygningsetaten (PBE).

Den ble imidlertid aldri ferdig opparbeidet, og den nordvestvendte fasaden på Urtegata 9 er det eneste bevarte sporet etter denne (planlagte) gaten.

Byantikvaren er svært positiv til at tiltakshaver har benyttet muligheten til å gjenbruke og transformere denne bygningen.

– Vi vurderer endringene som relativt beskjedne, og bygningen vil fremstå som en tydelig lesbar eldre bygning både i volum og fasader. Vi vurderer prosjektet som et viktig og aktuelt referanseprosjekt med hensyn til gjenbruk av eldre bygninger som ikke står på Gul liste eller har formell vernestatus, og kan derfor anbefale prosjektet, skriver Byantikvaren til PBE.