Utvikling:

I PANELET: F.v. Andreas Vaa Bermann, Gro Sandkjær Hanssen, Henrik Botten Taubøll og Anne Truelsen Schultz.
I PANELET: F.v. Andreas Vaa Bermann, Gro Sandkjær Hanssen, Henrik Botten Taubøll og Anne Truelsen Schultz.

- Dagens lovverk er ikke utarbeidet med tanke på nye bokonsepter og plattformer

- Sosial boliginnovasjon fordrer at kommunen tar en aktiv rolle i arbeidet.

Publisert

Lise Weltzien og Katja Bratseth fra Oslo Bolig- og byplanforening ledet et fagmøte med tema «Når idealismen havarerer i idealisme» på Kulturhuset denne uken.

Eiendomsadvokat Henrik Botten Taubøll, forsker Gro Sandkjær Hanssen, avdelingsdirektør i PBE Andreas Vaa Bermann og landskapsarkitekt Anne Truelsen Schultz bidro med svar på hva som kan hindre en bærekraftig og innovativ byutvikling.

Oslo Bolig- og byplanforening (BOBY) er et tverrfaglig nettverk for alle med interesse for samfunnsplanlegging og -utvikling, og arrangerer månedlige temamøter på Kulturhuset i Oslo. Det er politiske ambisjoner i Oslo om å få på plass flere boliger med nye og alternative boformer. Likevel finnes det få boligprosjekter der deling, fellesarealer og nye boformer står i fokus.

FULLSATT SAL: Debatt i regi av Oslo Bolig- og byplanforening.
FULLSATT SAL: Debatt i regi av Oslo Bolig- og byplanforening.

Panelet var stort sett samstemte i at ulike aktører har en god verktøykasse tilgjengelig. Blant verktøy som ble nevnt fra scenen var Oslo kommunes utearealnorm, kartlegging av nye boligkjøpsmodeller, eksempler på boligmodeller fra andre land og kommuner, og metoder for involvering av flere aktører og forankring av sosial innovasjon og bærekraft.

- Jussen har en iboende «treghet» i seg, og regulering skjer vanligvis etter endringer eller at ny rettslige problemer oppstår, sa Henrik Botten Taubøll, advokat i Wiersholm.

Taubøll trakk frem «co-owning» som et eksempel, en modell der det legges til rette for bruksrett til deler av bolig. Løsningen innebærer nye former for salg og leie, og hvor initiativtakeren fort og ufrivillig kan komme på kant med eiendomsmeglerloven dersom de har tenkt til å lage en plattform for salg og/eller utleie.

- Dagens lovverk er ikke utarbeidet med tanke på nye bokonsepter og plattformer, la Taubøll til.

Landskapsarkitekt Schultz fra AtSite trakk frem eksempler der lover og regler blir til en utfordring heller enn verktøy for å få til boliginnovasjon og bærekraft:

- En kan jo spørre seg om det er strengt nødvendig å utforme arealer til utrykningskjøretøy med fast dekke, eller om det er mulig å utforme arealet på en måte som innbyr mer til sosiale aktiviteter, men som samtidig gjør det mulig for utrykningskjøretøy å komme frem når det virkelig trengs.

Schultz tok til orde for at det finnes løsninger som i større grad sikrer gode sosiale bokvaliteter som ikke går på bekostning av sikkerhet, og at utbyggere og andre aktører i større grad bør tørre å tenke utenfor boksen.

Forsker Sandkjær Hansen fra Oslo Met fulgte opp med muligheten for å bruke kriterier for å sikre sosial bærekraft i prosjekter, men som ikke detaljstyrer den fysiske utformingen. Hanssen snakket også varmt om «bystuer».

- Bystuer, eller felleshus, et areal som er satt av til fellesaktiviteter, er utrolig viktig å få regulert inn i nye boligprosjekter for å styrke sosialt fellesskap.

Selv om panelet i stor grad var samstemt om at lover og regler i liten grad legger til rette for innovasjon i boligprosjekter og uteromsløsninger, var det bred enighet om at lover langt ifra var det eneste, og heller ikke det viktigste, hindret for sosiale boligprosjekter og innovasjon:

- Sosial boliginnovasjon fordrer at kommunen tar en aktiv rolle i arbeidet, hvor de evner å koordinere og samordne både internt og eksternt; både på tvers, horisontalt, vertikalt. I tillegg er gode målsettinger i kommunens styringsdokumenter viktig, sa Hanssen.

Det ble vist til eksempler med sosiale boligprosjekter fra andre kommuner, både Asker og Lørenskog, der utbyggere og kommunen kommer sammen i ulike arenaer for å utforske mulighets- og handlingsrommet for innovative og bærekraftige prosjekter.

- Slike arenaer er viktige, fordi de bygger den nødvendige felles forståelsen og felles kultur, la Hanssen til.

Både Hanssen og Taubøll poengterte at sosiale boligprosjekter og løsninger treffer en hel rekke med lovverk, og at det er vanskelig med enkle endringer for å få på plass flere boliger med nye og alternative boformer.

Andreas Vaa Bermann fra Plan- og bygningsetaten pekte på økonomi som et direkte hinder for gjennomføring:

- Det er ikke viljen det står på. Vi er helt avhengig av at politiske visjoner og mål følges opp av ressurser, og en tydelig avklaring om hvem som skal følge opp de politiske målene.

Bermann kunne opplyse at kommunen nylig har foretatt en kartlegging av kommunens handlingsrom for alternative boformer som nå behandles i byrådet.

Konklusjonen var at alle aktører involvert i boligbyggingsprosjekter i større grad må utfordre normer og regler, og benytte seg av handlingsrommet som allerede er der. Samtidig må politikere bevilge nok økonomiske ressurser for å følge opp ønsket politikk om mer sosial boliginnovasjon. Dette ble begrunnet med at sosial bærekraft koster å implementere, men har stort potensiale for å gi økonomiske gevinster både i konkrete boligprosjekter og til samfunnet som helhet.

Powered by Labrador CMS