Juss:

UTBRENT: Forsikringsselskapet nektet utbetaling av forsikringsoppgjør etter at denne Asker-boligen ble totalskadd i brann i 2017. Borgarting lagmannsrett slår nå fast at huseieren har krav på erstatning.
UTBRENT: Forsikringsselskapet nektet utbetaling av forsikringsoppgjør etter at denne Asker-boligen ble totalskadd i brann i 2017. Borgarting lagmannsrett slår nå fast at huseieren har krav på erstatning.

Da det brant for fjerde gang, satte forsikringsselskapet seg på bakbeina

Forsikringsselskapet mener mannen selv satte fyr på sin egen bolig. - Det er ikke tilstrekkelig sannsynliggjort, mener Borgarting lagmannsrett.

Publisert Sist oppdatert

I september 2017 fikk et hus i Spikkestad store skader i en brann. Politiet foretok rutinemessige undersøkelser av boligen etter brannen og huseieren fikk status som mistenkt. Det var mistanke om at en varmevifteovn stående på kjøkkengulvet kunne være brannårsaken. I rapport av 16. november 2017 konkluderte Kripos med at det ikke er påvist feil eller mangler ved viften som kunne ha forårsaket brannen.

DNB Forsikring, som senere ble slått sammen med SpareBank 1 Skadeforsikring til Fremtind Forsikring, startet deretter sine egne undersøkelser. Forsikringsselskapets konklusjon etter en utelukkelsesmetode var at brannen var påsatt, og forsikringskravet ble deretter avslått.

Det hører med til historien at mannen tidligere har vært utsatt for flere branner. En av brannene har vært i det samme huset på Spikkestad, samt i boliger på Geithus i 2007 og på Modum i 2011.

VANT FREM: Advokat Vegard Syvertsen.
VANT FREM: Advokat Vegard Syvertsen.

Mannen tok saken til Finansklagenemnda, som avviste spørsmålet om huseieren har fremkalt forsikringstilfellet forsettlig. Mannen inga stevning til Asker og Bærum tingrett, som i februar 2021 kom til at forsikringsselskapet måtte frifinnes for erstatningskravet.

Huseieren anket dommen, og saken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett i begynnelsen av mars i år. I retten viste Fremtind til at det foreligger «sterk sannsynlighetsovervekt» for at mannen forsettlig har fremkalt forsikringstilfellet. I tillegg poengterte forsikringsselskapet at det er påfallende at han har hatt brann i sine boliger tre ganger tidligere.

- Han har tre ganger tidligere fått nytt hus på forsikringsselskapenes regning, anførte Fremtinds prosessfullmektig, advokat Line Næshagen.

Prosessfullmektig for mannen var advokat Vegard Syvertsen, som på sin side anførte at huseieren ikke kan bebreides for disse tidligere brannene. Syvertsen viste blant annet til at en kjent pyroman har innrømmet å ha tent på den ene brannen, den andre ble etterforsket som en mulig mordbrann med huseieren som fornærmet, og i brann nummer tre konkluderte politiet med at denne hadde en elektrisk årsak.

Støttet seg til Norsk Brannmanual

Lagmannsretten er kommet til at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at mannen forsettlig har fremkalt forsikringstilfellet, og at anken derfor tas til følge.

Under bevisføringen for lagmannsretten har Nordisk Brannmanual stått sentralt. Nordisk Brannmanual er en praktisk arbeidsmanual for brannetterforskning beregnet på brannetterforskere og spesialister. Den inneholder anbefalinger for hvordan etterforskning på brannåsteder bør gjennomføres for å oppnå best mulig resultater. Manualen er et resultat av samarbeid mellom erfarne brannetterforskere fra de nasjonale kriminaltekniske enhetene i Finland, Island, Sverige, Danmark og Norge. I tillegg har representanter fra Dansk Brand- og sikringsteknisk Institut og Egentliga Finlands rädningsverk deltatt i arbeidet.

Manualen brukes av politiet ved etterforskningen av branner i alle de nordiske landene, og benyttes normalt også av brannvesenet og forsikringsselskaper ved deres undersøkelse av branner. Manualen ble første gang utgitt på midten av 1990-tallet og er revidert flere ganger etter det.

Den siste versjonen er revidert i 2018. I den siste versjonen fastslås at alle hypoteser må testes, enten fysisk eller analytisk ved å anvende anerkjente vitenskapelige prinsipper og/eller ved henvisning til vitenskapelig forskning. Dette avviker noe fra de tidligere versjonene, men for alle praktiske formål har denne metoden også i det vesentlige blitt benyttet tidligere.

Lagmannsretten "finner det klart" at kravene i Nordisk Brannmanual for å kunne konkludere med at brannen i september 2017 i boligen på Spikkestad er påsatt ikke er oppfylt.

- I vår sak er alle de sakkyndige enige om at det ikke finnes flere arnesteder der naturlig brannspredning kan utelukkes. Videre er alle de sakkyndige enige om at det ikke er påvist noe arrangement. Verken gjennom politiets etterforskning av saken, eller gjennom noen av de etterfølgende utredningene foretatt av de sakkyndige er det funnet spor av noe arrangement som underbygger at brannen er påsatt, skriver Borgarting lagmannsrett. .

- Når kravene i manualen ikke er oppfylt, må det etter lagmannsrettens syn imidlertid kreves relativt klare holdepunkter i andre konkrete bevis for å legge til grunn at brannen er påsatt av forsikringstaker.

Bemerkelsesverdig, men...

Retten legger ikke vekt på at huseieren har vært utsatt for mange branner tidligere.

- Lagmannsretten finner antallet branner bemerkelsesverdig, men kan ikke se at det foreligger konkrete holdepunkter eller bevis for at noen av de tidligere brannene har vært påsatt av (huseieren, red. anm.). De tidligere brannene har derfor begrenset bevisverdi.

I en av de tidligere brannene måtte huseieren reddes ut av husets andre etasje, og hundens hans omkom.

- Lagmannsretten har funnet bevisvurderingen vanskelig, men har etter helhetsvurdering kommet til at det strenge beviskravet ikke er oppfylt. Ved denne vurderingen har lagmannsretten lagt særlig vekt på at det ikke er funnet noe arrangement eller andre sikre holdepunkter for at brannen er påsatt. Videre har lagmannsretten lagt vekt på at en elektrisk årsak til brannen ikke kan utelukkes.

Endelig har lagmannsretten lagt vekt på at det ikke finnes andre opplysninger som gir tilstrekkelig konkrete holdepunkter eller bevis for at brannen er påsatt av huseieren.

- En viktig dom

Dommen er nå rettskraftig. Huseierens advokat, Vegard Syvertsen, er svært fornøyd over dommen i lagmannsretten.

- Jeg tenker først og fremst at det er en riktig dom, ut fra det bevisbildet som retten måtte avgjøre saken ut fra. I tingretten er det min mening som advokat at dommeren der tok litt «lett» på bevisvurderingen av hendelsesforløpet den dagen det brant i boligen til min klient, som lagmannsretten vurderte på en mye mer presis måte. Jeg synes dommen fra lagmannsretten er grundig og god svarer advokat Syvertsen, og peker på at dommen gir et godt uttrykk for hva som hadde vært behandlet over fire dager i Borgarting lagmannsrett.

Etter det Estate Nyheter kjenner til, er verdien av assuransen mellom seks og syv millioner kroner. Fremtind ble også dømt til å betale sakskostnadene til huseieren for tingretten og lagmannsretten, samlet på 943.000 kroner for de to rettsinstansene.

- Utfallet av dommen ville definere hvilket liv min klient ville få i det videre; enten ville han som 36-åring være gjeldsslave for resten av livet, uten mulighet til å bygge et nytt hus. Eller så ville han, om han vant saken i lagmannsretten få en «restart» på livet, som hadde vært på vent i fire og et halvt år etter brannen som var i 2017, avslutter advokat Vegard Syvertsen.

Powered by Labrador CMS