Trenger tusener av boliger til batterifabrikker

Etter å ha fått stor politisk backing, ble det klart at flere aktører vil bygge batterifabrikker i Norge. I Mo i Rana har det USA-noterte selskapet Freyr ambisjoner om å bygge en gigantfabrikk med investeringer for 17 milliarder kroner, og i Arendal vil Morrow Batteries investere flere titalls milliarder kroner i en batterifabrikk.

Kommunens viktigste oppgave

Det vil bli flere tusen nye arbeidsplasser i batteri-kommunene dersom alle investeringsplanene blir fullført. Men det skaper også utfordringer for infrastrukturen til kommunene.

– Vi har tidlig sett at det å skaffe nok boliger vil være den viktigste oppgaven til kommunen, nå som det er besluttet at fabrikken skal ligge her.

Det sier næringssjef Kåre Andersen i Arendal kommune når Estate Magasin slår på tråden for å snakke om behovet for boliger i forbindelse batterisatsingen til Morrow. Batterifabrikken alene forventes å ha behov for 2.500 ansatte, i tillegg kommer ytterligere 2.000 arbeidsplasser i tilknytning til fabrikken og som følge av konsumeffekter og behov for offentlige tjenester (rapport fra Menon Economics).

Kommunen setter av store areal til underleverandører i batteriverdikjeden, og legger dermed til rette for betydelig vekst. Totalt i Arendalsregionen planlegges for en vekst på 8-10.000 nye innbyggere frem mot 2030.

Andersen forteller at representanter fra Arendal kommune har vært to ganger i Skellefteå, som også har en stor batterifabrikk (se egen sak).

– Vi hadde med oss folk fra nabokommuner, NHO, LO, politiet, statsforvalteren, Universitetet i Agder, Fair Play Agder, næringslivet, Welcome Hub Agder og fylkeskommunen for å danne oss et bilde av utfordringene, sier Andersen.

4.000 nye boliger

Menon-undersøkelsen har anslått at behovet for nye boliger som følge av fabrikken er på 4.000 de neste 8-9 årene.

– Vi har sett på boligreserven i Arendal og nabokommunene, og det viser seg at vi har regulert nok areal. Men vi må dreie tilbudet av boliger bort fra eneboliger over mot leiligheter. Det er kanskje spesielt utleieleiligheter som det blir størst behov for. Mange av spesialistene som kommer fra utlandet for å jobbe på batterifabrikken har aldri eid egen bolig. De er vant til å leie og vil nok bli kjent i boligmarkedet her også. Samtidig har vi og Morrow Batteries sett på hvilken type boliger vi trenger, både størrelse og beliggenhet og hvordan de bør utstyres. Det er blant annet behov for møblerte utleieboliger, sier Andersen.

Arendal og omegnskommunene har nå en kommunal satsing hvor folk fra forskjellige avdelinger forsøker å mobilisere og få i gang prosjekter hvor det kan stilles leiligheter til disposisjon. – Arendal kommune er også innstilt på å kjøpe seg inn i prosjekter for å komme i gang, fortsetter Andersen.

De to største kommunene i regionen (Arendal og Grimstad) vil nå peke 3 pilotprosjekter i hver kommune, som kan prøve ut nye finansieringsmodeller.

– Vi må finne ut hvordan tiltrekke oss investorer fra andre deler av landet, i alle de 8 kommunene i vår del av Agder.

Trenger insentiver til utleieboliger

Næringssjefen i Arendal mener det er en svakhet i det norske boligmarkedet, med mangel på insentiver til særlig utleieboliger.

– Regjeringen har ikke bidratt positivt ved å ta bort tilskudd til Husbanken og ved å gjøre det vanskeligere å få finansiering. For eiendomsselskaper som skal utvikle utleieboliger er det krevende å få finansiering. Det er en frustrasjon blant kommunene om at vi får lite statlig bistand til dette med å tilrettelegge for boliger, fortsetter Andersen.

I Skellefteå er en av erfaringene at man kom for sent i gang med tilrettelegging av boliger til arbeiderne ved Northvolts batterifabrikk. Andersen håper at det vil bli lettere å få finansiert nye boliger når det tas en beslutning om bygging av gigafabrikken i Arendal.

– Nå er bankene avventende, slik de også var i Skellefteå, hvor de kom for sent i gang. Vi frykter at vi kommer for sent i gang her også. Samtidig er Arendal etter vår vurdering bedre rustet enn Skellefteå for denne satsingen. Vi er en del av et mye større arbeids- og næringsmarked. Jeg tror vår del av landet vil ha større forutsetninger for en befolkningsøkning enn Nord-Sverige. Vi har nå rundt 3000 ferdigregulerte boenheter som vi kan trykke på knappen for å få i gang, bare her i Arendal. Men vi venter fremdeles på at man skal si ja til den store fabrikken.

Andersen er ikke redd for at Morrow skal velge å bygge batterifabrikk i andre land hvor de får bedre rammebetingelser.

– Morrow har hovedsakelig norske eiere og har vært tydelige på at de skal satse her i Arendal. Vi har møter med Morrow hver uke og får oppdatering om hva som skjer. De er allerede i gang med byggingen av Fabrikk 1 på 30.000 kvadratmeter her i Arendal, de er i gang med testproduksjon til kunder i en egen kvalifiseringslinje i SørKorea, og de åpnet i april Nord-Europas største forskningssenter for batterier på Campus i Grimstad, hvor Universitetet i Agder satser stort på batteriutdanninger. Produksjonen i Sør-Korea hentes hjem så fort vi får fabrikken opp og stå her, sier Andersen.

Boligtrøbbel i Mo i Rana

I Mo i Rana ble det gjort flere grep for å forberede området på nye innbyggere når batterifabrikken kommer i gang. Blant annet inngikk Freyr Battery en avtale med de lokale boligutviklerne ZAR-eiendom og Ranheim Eiendom og Sparebank 1 Helgeland i Mo i Rana. Planen var at Freyr Batteri skulle stille med en finansiell garanti for boligbyggingen, og dermed gjøre det mulig med en raskere boligutvikling i Mo i Rana.

De planlagte prosjektene fra de lokale boligutviklerne skulle i første omgang utgjøre i underkant av 180 boenheter av ulike størrelser, men boligbehovet vil etter hvert bli økende.

Men i januar i år ble det bråstopp for byggeprosjektet. Freyr mente plutselig at batterifabrikk i Norge ikke ville være lønnsomt etter at USA gikk i gang med en storstilt subsidieordning for grønn industri. Med amerikanske eiere har selskapet truet med å heller satse på å motta subsidier i USA, og de nye boligene er nå usikre.

Samtidig er det utfordringer i leiemarkedet i Mo i Rana. Før sommeren gikk daglig leder i ZAReiendom, Roger Ditlefsen, ut i Rana Blad og advarte mot problemer i leiemarkedet.

– Historisk sett har Rana vært et sted der folk bygget egne boliger, eller kjøpte seg leiligheter. Derfor har utleiemarkedet vært preget av at private har stått for utleie, av kjellerleiligheter eller hybler i eksisterende bolig. Men markedet har endret seg og behovet for utleieboliger har eksplodert. Nå er Freyr i full gang med sin etablering og det ventes stor tilflytting til Rana, og det vil by på utfordringer. Utleiemarkedet for de som kommer er sprengt, og dette er et problem som bare blir verre og verre, sier han til avisen.

Han mener det nå er ekstremt få boliger som vil passe for de som kommer til Rana og ikke ønsker å bo på en hybel. Dermed har leieprisene steget opp mot 18.000 kroner i måneden for boliger.

– Det kommer ikke til å bli bedre før det gjøres et skikkelig løft, sier han til Rana Blad. Samtidig er det vanskelig å bygge utleieboliger. Enten må det bygges unormalt billig, eller så må man ha stor egenkapitalandel, fortsetter Ditlefsen, som legger til at det nå er nærmest umulig å få bygd utleieboligene det er behov for. Utleieaktøren Forenom har etablert seg på Mo og leier blant annet ut rom på ti kvadratmeter i en rigg ved E6 for 12.750 kroner i måneden.

– Vi står for alt under leieperioden, og betaler fast leie til de som eier leilighetene, men utfordringen er å få tak i flere enheter. Hvis alt skjer, som er forespeilet i Rana, trengs det flere boliger, og det raskt. Det er hard kamp om de eksisterende enhetene, og dette vil nok bare forverre seg. De som leier leiligheter hos oss forventer kanskje en litt høyere standard, og slike utleieleiligheter er det ikke mange ledige av i Rana. Det er klart dette vil by på problemer hvis det kommer mange tilflyttere til byen, sier Juha Hämäläinen, senior project manager i Forenom til Rana Blad.