NÆRMER SEG: Torsdag 14. desember får vi rentebeslutningen til Norges Bank. Mandag kommer viktige inflasjonstall fra SSB.

SSB-alarm: Har aldri registrert
så stort fall i boliginvesteringene

De høyere rentene og økte kostnader for boligutbyggerne struper boliginvesteringene. Det vil gi lavere vekst i norsk økonomi.

Publisert Sist oppdatert

Statistisk sentralbyrå (SSB) er fredag ute med sin kvartalsvise konjunkturrapport. I forrige rapport fra september var overskriften at det var utsikter til lavere inflasjon. 

Byrået spådde for tre måneder siden en total prisvekst i år på 5,8 prosent, som var ventet å falle til 4 prosent i 2024. Den viktige kjerneinflasjonen var spådd å falle fra 6,3 prosent til 4 prosent i 2024. Mandag publiseres novembertallene. 

I denne rapporten skriver SSB at  bråstoppen i boligbyggingen bidrar til en større nedgang for bygge- og anleggsnæringen til neste år. Det kan gi en videre nedkjøling av norsk økonomi. 

– Vi venter at boliginvesteringene faller mer enn 30 prosent samlet i år og neste år. Dette bidrar til en videre nedkjøling av norsk økonomi i tiden som kommer, sier forskningsleder Thomas von Brasch  i SSB.

Ned 20 prosent

I årets tre første kvartalet har boliginvesteringene falt nesten 20 prosent. Det er aldri registrert et så stort og raskt fall i nasjonalregnskapet. Målingene går tilbake til 1978. Boliginvesteringene utgjør om lag 20 prosent av alle investeringene på fastlandet.

von Brasch peker på generell usikkerhet rundt den økonomiske situasjonen. Det er lavere omsetning av bruktboliger, høyere renter og økte byggekostnader. Alt dette er med på å drive nedgangen i boligbyggingen.

Bråstopp i boligbyggingen og svakere vekst i norsk økonomi gjør at rentetoppen mest sannsynlig er nådd. SSB venter at fastlandsøkonomien i år vil vokse med svake 0,7 prosent og bare 0,9 prosent i 2024. Privat konsum faller i år og spås å få en nullvekst neste år.

Ned til 3,5 prosent

– Vi venter at styringsrenta blir liggende på dagens nivå til midten av 2024 før den gradvis reduseres, sier Thomas von Brasch.

SSB spår at i 2025 vil pengemarkedsrentene ha kommet ned til 3,5 prosent fra dagens nivå på 4,7 prosent.

Men den svake kronen gir en høyere prisvekst.  Lønnsveksten og kraftprisene for næringslivet er også høyere denne gang enn tidligere anslått. SSB venter nå en total prisvekst i år og en underliggende prisvekst på 6,3 prosent. Det er den sistnevnte som er viktigst for Norges Bank.

Anslagene for 2024 og 2025 er begge på 4,5 prosent. Årslønnsveksten for 2023 anslås til  5,6 prosent, som betyr null reallønnsvekst. Men med en anslått vekst neste år på 5,4 prosent, ligger det an til bedring i kjøpekraften. Under har vi gjengitt de viktigste vekstanslagene.

LABER VEKST: Først i 2025 blir veksten i norsk økonomi tilnærmet normal.

Bommet om kronen

Den norske kronen hadde i september styrket seg siden juni da SSB la frem forrige prognose.

– Vi ser ikke tegn til at valutakursen vil svekke seg ytterligere i tiden fremover. Dette taler for at vi når rentetoppen i år, og at renta vil holde seg oppe det meste av 2024, uttalte forskningsleder Thomas von Brasch i SSB for tre måneder siden.

Da kostet en euro 11,42 kroner. Den importveide kroneindeksen lå rett under nivå 118. Torsdag ettermiddag måtte man i valutamarkedet ut med 11,74 kroner for en euro. Kroneindeksen I44 er har svekket seg med nesten 5 prosent i perioden. SSB har derfor bommet nokså kraftig på sin kroneprognose.

Industrien tjener mer

Analyser fra SSB viser at økte importpriser fører til en svakere kronekurs og at veksten i konsumprisene tar seg opp. Samtidig slår økte eksportpriser ut i økt lønnsomhet i frontfagene, altså industrien. Dette veltes gradvis over i økt lønn. Det holder inflasjonen oppe.

– Norge er en liten og åpen økonomi, og valutakursen spiller en viktig rolle. Svekkelsen av krona så langt i år bidrar til at det vil ta litt lenger tid enn hos mange av våre handelspartnere før inflasjonen kommer ned til mer normale nivåer her hjemme, sier von Brasch nå.

I fjor ble årslønnsveksten 4,3 prosent. Det var hele 1,5 prosentpoeng lavere enn veksten i konsumprisene. I lønnsoppgjøret i år ble rammen for lønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 5,2 prosent.

– Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. I tillegg er lønnsomheten i deler av frontfaget god. Dette vil presse lønningene oppover, sier Thomas von Brasch.

Men ledigheten er på vei oppover. Ifølge SSBs prognoser vil arbeidsledigheten stige til drøye 4 prosent i 2025 fra dagens nivå på 3,6 prosent.

Powered by Labrador CMS