Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at prisene i desember steg med marginale 0,1 prosent. Fra desember 2022 til desember 2023 økte prisene totalt (KPI) med 4,8 prosent.
Annonse
Den underliggende prisveksten, kjerneinflasjonen, var i fjor 5,5 prosent. Det er denne prisstigningen som er viktigst for Norges Bank. Over tid bør prisveksten ligge rundt 2 prosent. Det vil den trolig ikke gjøre på lang tid fremover.
Annonse
– Fra november til desember var prisutviklingen for mange varer og tjenester ganske lik som vi så i samme periode året før. Det gjør at tolvmånedersveksten i KPI holder seg uendret fra forrige måned, sier seksjonsleder Espen Kristiansen i SSB i en melding.
Tror på kutt i september
Annonse
Valutastrateg Dane Cekov i Nordea Markets sier til DN at dette er en god nyhet for alle.
– Det var en tiendedel lavere enn ventet. Isolert sett peker det mot raskere rentekutt fra Norges Bank. Hvis det holder seg, og med den sterkere kronen vi har hatt, er det helt klart at rentekutt vil komme tidligere enn Norges Bank hadde ventet. Vi tror den kommer i september, sier Cekov.
DNB er av samme oppfatning.
– Renteutsiktene ser litt lysere ut, men vi må nok vente god stund på rentekutt fortsatt, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til E24.
Ekspertene ventet en underliggende prisvekst på 5,6 prosent fra desember 2022 til desember 2023. Den totale prisveksten i perioden var spådd å bli 4,8 prosent. Spådommene var derfor mer eller mindre innertiere.
DNB Markets skriver i morgenrapporten at med økte strøm- og drivstoffpriser, ligger det an til en samlet prisvekst på 4,8 prosent. I så fall er det uendret fra november. En slik prisvekst støtter opp om forventningene om snarlige rentekutt fra Norges Bank
Norges Bank anslo før jul en kjerneinflasjon på 5,6 prosent og 4,9 prosent totalt.
– Jeg tror at for at vi skal få rentekutt her hjemme før sommeren, må vi se lavere tall for kjerneinflasjonen gjennom første kvartal enn det Norges har ventet. I tillegg må de store sentralbankene ha gått i forkant og kuttet renten, uttalte sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken før tallene ble kjent.
Under har vi gjengitt utviklingen i total prisvekst (mørke søyler) og underliggende prisvekst (grønn) fra 2018 til 2023. Som grafen viser har det til dels vært betydelige forskjeller.
HØY PRISVEKST: 2023 ble preget av høy total prisvekst og høy kjerneinflasjon.Illustrasjon: SSB
To forskjellige ting
SSB skriver at til tross for strømprisenes dempende effekt, viser årsveksten seg å være uvanlig høy. Den ble i 2023. på 5,5 prosent.
Årsveksten må ikke forveksles med tolvmånedersendringen ovenfor. Denne angir veksten fra én måned ett bestemt år til samme måned året etter.
Veksten i fjor var ifølge SSB i stor grad drevet av prisøkning på matvarer og alkoholfrie drikkevarer. strømprisene hadde en dempende effekt på den generelle prisveksten fra 2022 til 2023.
Knuser oppgangen i 2022
Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer steg med hele 6,2 prosent fra 2022 til 2023. Det knuser oppgangen på 3,9 prosent i 2022 og er det høyeste som er målt siden beregningene startet i 2001.
Denne vekstraten hadde flere rekordnoteringer i 2023. I juni var tolvmånedersendringen på hele 7,0 prosent, men avtok i siste halvdel i 2023. Veksttakten falt imidlertid ikke like raskt som totalen.
SSB skriver at det indikerer at prisveksten for varene og tjenestene utenom energi eller påvirket av avgifter, har fortsatt å stige.
Tallene fra SSB viser ellers at prisene på norske varer utenom energi de seneste tolv månedene steg med 7,1 prosent. For importerte varer er prisveksten i perioden på 6,2 prosent. Tjenester er det seneste året blitt 4,9 prosent dyrere. Denne veksten er i stor grad lønnsdrevet.
Husleiene var 3,8 prosent høyere i 2023 enn de var i 2022. Det er en uvanlig sterk vekst til husleier å være, men altså lavere enn totalten. Husleie teller mye i beregningen av prisveksten. Det bidro ifølge SSB betydelig til å dempe fallet i det siste halve året.
Husleieloven sier at utleiere kan sette opp husleien på løpende leiekontrakter med den løpende tolvmånedersveksten i KPI. Dermed vil høy prisvekst etter hvert forplante seg i økte husleier på løpende kontrakter.
Men for nye husleiekontrakter gjelder ikke denne begrensningen. Utleiere kan sette leien til hva de vil.
Veltes over på leietakerne
Med økte kostnader i form av økte renter og kommunale boliggebyrer veltes over på leietakerne. SSB skriver at dette er en mer indirekte effekt av prisveksten på husleiene:
En høy prisvekst fører til økt rente, som i neste omgang gir økte husleier.
Og så har vi matvareprisene. Fra 2022 til 2023 økte prisene på matvarer med hele 10,0 prosent. Det er den høyeste årsveksten som er målt for denne varegruppen siden 1982.
