Juss

Byggherrehjørnet: Krav til sannsynliggjøring av plunder og heft-krav

I en relativt fersk dom fra Høyesterett gir Høyesterett retningslinjer for hvilke krav som stilles til bevis for plunder og heft-krav. Men hvilken dokumentasjon kan byggherren helt konkret be om for denne type krav?

REDEGJØR FOR PLUNDER OG HEFT-KRAV: Advokat Halvor Mathisen og advokatfullmektig Jorunn Wessmann Wirkola, begge Advokatfirmaet BAHR AS.
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

I entrepriseprosjekter kan byggherren bli møtt med at entreprenøren fremsetter krav som følge av plunder og heft som skyldes byggherren. Såkalte plunder og heft-krav er krav fra entreprenøren som følge av nedsatt produktivitet eller forstyrrelser i prosjektet, forårsaket av sammensatte årsaksforhold som er byggherrens risiko.

LES OGSÅ: Lanserer ny artikkelserie for byggherrer

Tidligere i år avsa Høyesterett dom i den såkalte «HAB-saken», der det ble gitt sentrale føringer for hvordan entreprenører må bevise årsaksakssammenhengen mellom entreprenørens krav, og de påberopte byggherreforholdene.

I dommen skriver Høyesterett at kravet til årsakssammenheng må fastlegges i to trinn. For det første skal entreprenøren «føre bevis for at det har inntrådt forhold under arbeidet som er byggherrens risiko, hvilke arbeidsoperasjoner disse har påvirket, i hvilke perioder det har skjedd og hvilke konsekvenser i form av redusert produktivitet som dette har medført for entreprenøren».

Det andre trinnet i vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng, er at det skal sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom byggherreforholdene og entreprenørens krav. Det kreves likevel ikke at entreprenøren må bevise de eksakte økonomiske konsekvensene hvert enkelt byggherreforhold har medført.

Når en byggherre møtes med et plunder og heft-krav, vil entreprenørens begrunnelse for kravet som regel i alle fall inneholde deler av de elementene Høyesterett fremhever. Når entreprenøren kalkulerer kravet sitt, vil det ofte vises til hvilke byggherreforhold entreprenøren mener seg hindret av (eksempelvis dårlige grunnforhold, sene beslutninger fra byggherren og lignende), samt en eller annen form for dokumentasjon på kravets størrelse.

Byggherren vil imidlertid kunne oppleve at entreprenøren tilbyr lite tilfredsstillende forklaringer. Det kan for eksempel mangle noen forklaring på hvordan de påberopte byggherreforholdene har påvirket entreprenørens produktivitet, eller hvordan forstyrrelsene har virket på (og dermed fordyret) entreprenørens arbeider.

I denne situasjonen har byggherren rett til å kreve ytterligere begrunnelse fra entreprenøren. Fristen for å betale entreprenørens krav begynner ikke å løpe før entreprenøren har fakturert byggherren for kravet, og fakturaen oppfyller dokumentasjonskravene i standardkontraktene.

LES OGSÅ: Byggherrehjørnet: Force majeure i entrepriseforhold

Dersom entreprenøren ikke har dokumentert kravet tilstrekkelig godt, kan byggherren nekte å betale, og unngå forsinkelsesrenter frem til dokumentasjonen foreligger.

Det er likevel viktig at byggherren ikke stiller for strenge krav til entreprenøren. Det er ikke byggherrens subjektive mening om dokumentasjonen som er avgjørende for betalingsplikten, men om dokumentasjonen objektivt sett er god nok.

Det er få retningslinjer i Høyesteretts dom om hvilken dokumentasjon som er god nok. Høyesterett viser imidlertid til Society of Construction Law sin «Delay and Disruption Protocol», som beskriver en rekke ulike metoder for å beregne plunder og heft-krav. I protokollen er det fremhevet som et overordnet synspunkt at såkalte «prosjektspesifikke metoder» er mer egnet til å sannsynliggjøre størrelsen på et plunder og heft-krav. Erfaringstall fra andre prosjekter, generelle «bransjetall» eller sammenligninger mellom kalkyle og påløpte kostnader, er dermed mindre egnede metoder.

LES OGSÅ: Byggherrehjørnet: Endringshåndtering i byggeprosjekter

Retningslinjene i denne protokollen kan gjerne brukes av byggherren, dersom byggherren skal etterspørre mer dokumentasjon fra entreprenøren. Prosjektspesifikke metoder som sammenligner entreprenørens produktivitet i perioder eller områder der byggherreforholdene ikke var til stede, med produktiviteten der byggherreforholdene var til stede, vil kunne gi et godt grunnlag for å vurdere entreprenørens produktivitetsreduksjon (såkalt «measured mile»). Dette forutsetter imidlertid at de aktuelle arbeidsoperasjonene og rammebetingelsene for øvrig er sammenlignbare.

Såkalte «ovenfra og ned»-metoder, der entreprenøren sammenligner medgåtte kostnader med kalkulerte kostnader, er derimot mindre egnet som dokumentasjon. I HAB-dommen bekrefter Høyesterett at slike sammenligninger ikke er tilstrekkelige i seg selv. Byggherren bør derfor ikke akseptere slik dokumentasjon annet enn som eventuell støtteargumentasjon. Det samme gjelder generelle erfaringstall som ikke har noen forankring i det konkrete prosjektet.

Byggherrehjørnet er en artikkelserie om entrepriserettslige problemstillinger og råd til eiendomsaktører som gjennomfører byggeprosjekter. Rådene er vinklet mot byggherrer, og er egnet både for aktører som bygger sjeldent og for aktører som bygger ofte. Artikkelserien er skrevet av advokater i Advokatfirmaet BAHR AS, og artiklene utgis annenhver uke.

Budkrig om statlig prakteiendom (+)
Analyse
Blir sjef i Eiendom Norge
Karriere
Ber om 100 mill for lagerbygg (+)
Pluss
OBOS satser millioner på kunstig intelligens
Tech
Sparer millioner på å tenke grønt
Aktuelt
Skjer'a? Få med deg alt. Bli abonnent her!
Ny kvalitetssjef på plass
Karriere
Far og sønn tar gevinster i øst og i nord (+)
Analyse
Her er byggebransjens testlab
Play
Her har eierne kuttet leiligheter i to omganger (+)
Bolig

Motta gratis nyhetsbrev fra estate

Få eiendomsnyheter alle hverdager, pluss en oppdatering over ukens viktigste og mest leste saker fra eiendomsbransjen hver lørdag.