Kamp om handelssjokket

Fredag skrev Estate Nyheter om handelssjokket i Akershus. Det er Akershus Fylkeskommune som foreslår den regionale planen for handel, service og senterstruktur i Akershus, en plan som vil sette en stopper for nesten all handelsetablering i fylket utenfor bysentra. Forslaget, som Fylkesutvalget skal ta stilling til i dag, innebærer at all handel skal til sentrum, parkering skal i hovedsak være kortvarig og under bakken, og det skal sykles, gås eller tas kollektivtransport.

I forslaget heter det at plasskrevende varer, som defineres som trelast, større byggevarer, landbruksmaskiner, bil og båt, får unntak og kan etableres utenfor byene. Fylkespolitikerne i Akershus ville ha mer unntak, og ville også ha med brunevarer, hvitevarer og møbler i begrepet plasskrevende varegrupper. Men administrasjonen har sett bort fra det i sin innstilling til Fylkesutvalget.

Det som ligger til grunn for forslaget til Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus, er Regional plan for areal og transport i Akershus og Oslo, som ble vedtatt i desember 2015. Dens mål er at veksten i Akershus (Oslo og Akershus spås å få en økning i folketallet på 260 000 mennesker innen 2030) skal komme i noen få prioriterte vekstområder (80-90 prosent av veksten) og en tilsvarende «klar begrensning av vekst» utenfor disse byområdene.

«Det prioriteres noen lokale byer og tettsteder der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, kollektivtransport som er god nok til å bli et naturlig førstevalg, og at innbyggerne kan gå og sykle til arbeidsplasser, fritidsaktiviteter og andre daglige gjøremål», er en av konklusjonene i planen for areal og transport.

Den nye planen for handel, service og senterstruktur vil følge opp den planen, og stanse bygging av nye handelsområder utenfor byene i Akershus. Men det er ikke alle kommunene som vil være med på dette. I magasinet Samferdsel skriver tidligere forsker ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) Arvid Strand at verken administrasjonen eller politikerne i Aurskog-Høland ville innrette seg etter bestemmelsen om at 80 prosent av tilvekst i befolkning og arbeidsplasser i kommunen skal lokaliseres til kommunens sentrum Bjørkelangen. Både Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen har kommet med innsigelser til Aurskog-Hølands revidert kommuneplan, som ikke gikk inn for sentraliseringen. Fylkesmannen mener også at kommunen ikke er restriktiv nok når det gjelder parkeringsplasser.

Ifølge Arvid Strand er ikke Aurskog-Høland alene om å gjøre «opprør» mot de overordnede retningslinjene. I Nesodden har kommunestyret vedtatt en kommuneplan som er i strid med den overordnede regionale planen fordi de vil åpne for inntil 1200 nye boliger på Fagerstrand. «Det får vi ikke lov til, fordi den regionale planen i sin visdom har bestemt at det eneste stedet hvor det skal bygges på Nesodden, er på Tangen», sier ordføreren ifølge Strand.

Arvid Strand skriver videre at faggruppekoordinator hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som passer på at planen blir fulgt på vegne av staten, uttaler: «Nesodden kommune utfordrer selve grunnprinsippet i planen. Det vil være i strid med målet om å få til en mindre bilbasert boligutvikling i Akershus.»

Strand mener at transportkonsekvensene som anbefalingene om fortetting og sentralisering er grunnet i, ikke er «sterke nok til å få den skjellsettende betydning de får». Han viser blant annet til at den økte bruk av elbil gir større usikkerhet rundt utslippskonsekvensene fra biler.

Også i Bergen, Trondheim og på Nord-Jæren arbeides det nå med avtaler som skal sikre nullvekst for persontransport med bil. Det betyr at det trolig vil bli kamp om sentraliseringen flere stedet enn i Akershus i tiden fremover.