Ifølge Arcasa arkitekter vil føringene fra PBE gi svært begrensede rammer for utvikling av eiendommen.
Kan bli store kutt i dette boligprosjektet
Aktieselskapet Solskin AS vil bygge 140 leiligheter i Konows gate, men nå vil Plan- og bygg bevare deler av den eksisterende bebyggelsen.
I mai mottok Plan- og bygningsetaten (PBE) bestilling av oppstartsmøte for Konows gate 5-7. Det 6,6 mål store planområdet er beliggende i et etablert boligområde i Bydel Gamle Oslo.
Der ønsker Aktieselskapet Solskin å oppføre et bruksareal på 12.800 kvadratmeter, tilsvarende ca. 140 boliger. Det foreslås bygninger opp mot 8-9 etasjer.
I område- og prosessavklaringen til oppstartsmøtet skriver imidlertid PBE at innsyn til det nærliggende alunbruddet må sikres, og at bevaringsverdiene av byggene må undersøkes i planarbeidet. Forslagstiller må også undersøke hvordan Konows gate 5 og 5b kan integreres i plangrepet for eiendommen.
– I Konows gate ble det på 1700- og 1800-tallet tatt ut alunskifer, og det er fremdeles tydelige spor av denne tidlige industrielle virksomheten sør i planområdet i dag. Alunbruddet er i dag regulert til bevaring i tilgrensende reguleringsplan i vest for Konows gate, skriver PBE.
Etaten anbefaler å bevare deler av eksisterende bebyggelse fordi disse «er en viktig del av bydelens historie, og påvirker gatemiljø og omgivelsene positivt».
Arcasa arkitekter er åpenbart overrasket over uttalelsene fra PBE. I en e-post til etaten skriver arkitektselskapet at rammene PBE trekker opp, med signaler om bevaring av eksisterende bygg mot Konows gate og kun med ett nybygg av vesentlig størrelse, «gir svært begrensede rammer for utvikling av eiendommen».
– Dette er naturlig nok av vesentlig betydning for tomteeier, poengterer Arcasa arkitekter.
Arkitektselskapet påpeker at den nedre delen av fjellskrenten på naboeiendommen i vest er regulert til formål bevaring.
– I sin tilbakemelding gir PBE signaler om at man ser for seg samme løsning i denne saken, og med en siktakse fra Konows gate og inn i det tidligere alunverket. Vi gjør oppmerksom på at større deler av den nedre delen av skråningen ble sprengt og kjørt bort i 1981. Det betyr at det ikke lenger finnes noen autentiske spor av virksomheten til alunverket å bevare, skriver Arcasa i e-posten, og fortsetter:
«Kommuneplanen for Oslo gir tydelige føringer om høy utnyttelse i transformasjonsområder».
