Ifølge Bymiljøetaten kan toalettet rase sammen når som helst. (Foto: Bymiljøetaten)

Det brenner på dass

Hvor lang tid trenger Oslo kommune på å bestemme at et kommunalt eid, falleferdig og farlig toalettanlegg i skogen skal rives?

Publisert Sist oppdatert

🔊 Trykk her for å få artikkelen opplest listenButton2.onclick = function(){ if(responsiveVoice.isPlaying()){ responsiveVoice.cancel(); }else{ responsiveVoice.speak("Dette er ikke en dÃ¥rlig gÃ¥te, men en faktisk beskrivelse hentet fra saksinnsyn hos Plan- og bygningsetaten (PBE). Og for dem som ikke kjenner uttrykket «det brenner pÃ¥ dass», sÃ¥ betyr det noe sÃ¥nt som at det haster ganske bra, hvis det blir brann og du først sitter der. Men tilbake til saken, eller søknaden om rammetillatelse, som det her dreier seg om. Den 6. oktober i fjor sendte Bymiljøetaten i Oslo kommune søknad om rammetillatelse til Plan- og bygningsetaten i samme kommune om riving av et falleferdig toalettbygg i Styggedalen, som er beliggende i Sørkedalen øst. «Utgjør en fare» - Eksisterende toalett er gjennomgÃ¥ende i dÃ¥rlig bygningsmessig forfatning, med relativt store rÃ¥te- og bygningsmessige skader, og kan hvor tid som helst rase helt sammen. Noe som kan utgjøre en fare hvis noen skulle befinne seg der, skriver Bymiljøetaten i rammesøknaden. Med en sÃ¥pass klar tale fra Oslo kommunes egen bymiljøetat, skulle man kanskje tro at Plan- og bygningsetaten oppfordret til Ã¥ rive utedassen raskest mulig. Det skjedde ikke. Rivesaken ble oversendt til Byantikvaren for orientering. Byantikvaren kom sÃ¥ tilbake med at det var ingen merknader til saken, for «toalettbygget er uten erkjent verneverdi». - Trenger flere opplysninger PBE derimot, trenger flere opplysninger for Ã¥ behandle søknaden om riving av toalett. For Ã¥ unngÃ¥ at saken blir avsluttet, mÃ¥ Bymiljøetaten «sende oss de nødvendige opplysningene innen 16.11.2017». Det etaten trenger, er «situasjonsplan basert pÃ¥ PBEs kart, foto og erklæring søkerfunksjon». Én mÃ¥ned senere sender Bymiljøetaten bÃ¥de erklæring om ansvarsrett, bilder og kartutsnitt til Plan- og bygningsetaten. Søknad om dispensasjon I februar 2018, 4 mÃ¥neder etter at Bymiljøetaten ba PBE om tillatelse til Ã¥ rive dassen, sender Plan- og bygningsetaten et brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus med tittelen «Anmodning om uttalelse til dispensasjonssøknad fra markaloven». - Det vises til Lov om naturomrÃ¥der i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) med ikrafttreden 01.09.2009. Kommunen kan ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer eller forbudet i markalovens § 5 nÃ¥r en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg mot at det blir gitt dispensasjon, jfr. markalovens § 15 tredje ledd. I rundskriv nr. T-3/09 fra Miljøverndepartementet er det pÃ¥pekt at det er en forutsetning at dispensasjonssøknader skal forelegges fylkesmannen», heter det i PBEs brev til fylkesmannen. Etterlyser tilleggsdokumentasjon PBE sender ogsÃ¥ en e-post til Bymiljøetaten, og etterlyser tilleggsdokumentasjon – ikke for Styggedalen, men et toalettbygg i Zinober, ogsÃ¥ det i Sørkedalen. Bymiljøetaten sendte nemlig rivesøknad for Zinober 8. juni i fjor. Dette toalettet er i samme forfatning som i Styggedalen: «Med relativt store rÃ¥te og bygningsmessige skader, og kan hvor tid som helst rase helt sammen. Noe som kan utgjøre en fare hvis noen skulle befinne seg der.» Fylkesmannen, som tidligere har uttalt seg om Zinober, kommer i februar med en ny og tilsvarende uttalelse for Styggedalen: «Ut fra vedlagte opplysninger anser Fylkesmannen at tiltaket ikke vil vesentlig tilsidesette hensynene i lovens formÃ¥lsbestemmelse. Vi vil ikke motsette oss tiltaket slik omsøkt.» Spikeren i dasslokket? Fylkesmannens uttalelse i februar burde kanskje være spikeren i dasslokket, men den 11. juni sÃ¥ Bymiljøetaten seg nødt til Ã¥ sende to e-poster til PBE: Den ene e-posten er om toalettanlegget i Styggedalen, den andre om Zinober. Begge e-postene har samme ordlyd: «Vi har ikke fÃ¥tt endelig svar i denne saken. Vi vil gjerne ha en oppdatering. Toalettene er svært dÃ¥rlige, og vi ønsker Ã¥ rive de». Mer enn ett Ã¥r er gÃ¥tt I skrivende stund er det altsÃ¥ over ett Ã¥r siden søknaden for Zinober ble sendt, og over 8 mÃ¥neder siden PBE mottok søknaden for Styggedalen. Plan- og bygningsetaten har ennÃ¥ ikke konkludert om toalettanleggene som «hvor tid som helst rase helt sammen, noe som kan utgjøre en fare hvis noen skulle befinne seg der» kan rives. Tidligere denne mÃ¥neden fastslo Kommunerevisjonen at Plan- og bygningsetaten i Oslo ikke overholder lovpÃ¥lagte frister i reguleringssaker. Administrerende direktør Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom uttalte i denne sammenheng at det nÃ¥ er tillitskrise i byutviklingen. - Helt ute av proporsjoner Askjer sier følgende om de «falleferdige og farlige toalettanleggene» som Oslo kommune ennÃ¥ ikke har klart Ã¥ bestemme om skal rives: - Historien om manglende tillatelse til Ã¥ rive falleferdige dasser i marka er morsom og tragisk pÃ¥ samme tid. Uendelig saksbehandling er antagelig ikke kritisk i dette tilfellet. Men historien minner oss med all mulig tydelighet om at behandling av regulerings- og byggesaker har kommet helt ut av proporsjoner, sier han, og spør: «Hvor er viljen til Ã¥ finne løsninger? Hvor er evnen til Ã¥ skille viktig fra mindre viktig?» - Det er konstatert at «det brenner pÃ¥ dass», og da mÃ¥ det gjøres noe drastisk – og det pÃ¥ momentet! Utfordringen gÃ¥r pÃ¥ nytt til byrÃ¥d Hanna E. Marcussen, sier Askjer.", "Norwegian Female"); } };

Dette er ikke en dårlig gåte, men en faktisk beskrivelse hentet fra saksinnsyn hos Plan- og bygningsetaten (PBE). Og for dem som ikke kjenner uttrykket «det brenner på dass», så betyr det noe sånt som at det haster ganske bra, hvis det blir brann og du først sitter der.

Men tilbake til saken, eller søknaden om rammetillatelse, som det her dreier seg om. Den 6. oktober i fjor sendte Bymiljøetaten i Oslo kommune søknad om rammetillatelse til Plan- og bygningsetaten i samme kommune om riving av et falleferdig toalettbygg i Styggedalen, som er beliggende i Sørkedalen øst.

«Utgjør en fare»

– Eksisterende toalett er gjennomgående i dårlig bygningsmessig forfatning, med relativt store råte- og bygningsmessige skader, og kan hvor tid som helst rase helt sammen. Noe som kan utgjøre en fare hvis noen skulle befinne seg der, skriver Bymiljøetaten i rammesøknaden.

Med en såpass klar tale fra Oslo kommunes egen bymiljøetat, skulle man kanskje tro at Plan- og bygningsetaten oppfordret til å rive utedassen raskest mulig.

Det skjedde ikke. Rivesaken ble oversendt til Byantikvaren for orientering. Byantikvaren kom så tilbake med at det var ingen merknader til saken, for «toalettbygget er uten erkjent verneverdi».

– Trenger flere opplysninger

PBE derimot, trenger flere opplysninger for å behandle søknaden om riving av toalett. For å unngå at saken blir avsluttet, må Bymiljøetaten «sende oss de nødvendige opplysningene innen 16.11.2017». Det etaten trenger, er «situasjonsplan basert på PBEs kart, foto og erklæring søkerfunksjon».

Én måned senere sender Bymiljøetaten både erklæring om ansvarsrett, bilder og kartutsnitt til Plan- og bygningsetaten.

Søknad om dispensasjon

I februar 2018, 4 måneder etter at Bymiljøetaten ba PBE om tillatelse til å rive dassen, sender Plan- og bygningsetaten et brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus med tittelen «Anmodning om uttalelse til dispensasjonssøknad fra markaloven».

– Det vises til Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) med ikrafttreden 01.09.2009. Kommunen kan ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer eller forbudet i markalovens § 5 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg mot at det blir gitt dispensasjon, jfr. markalovens § 15 tredje ledd. I rundskriv nr. T-3/09 fra Miljøverndepartementet er det påpekt at det er en forutsetning at dispensasjonssøknader skal forelegges fylkesmannen», heter det i PBEs brev til fylkesmannen.

Etterlyser tilleggsdokumentasjon

PBE sender også en e-post til Bymiljøetaten, og etterlyser tilleggsdokumentasjon – ikke for Styggedalen, men et toalettbygg i Zinober, også det i Sørkedalen. Bymiljøetaten sendte nemlig rivesøknad for Zinober 8. juni i fjor. Dette toalettet er i samme forfatning som i Styggedalen: «Med relativt store råte og bygningsmessige skader, og kan hvor tid som helst rase helt sammen. Noe som kan utgjøre en fare hvis noen skulle befinne seg der.»

Fylkesmannen, som tidligere har uttalt seg om Zinober, kommer i februar med en ny og tilsvarende uttalelse for Styggedalen: «Ut fra vedlagte opplysninger anser Fylkesmannen at tiltaket ikke vil vesentlig tilsidesette hensynene i lovens formålsbestemmelse. Vi vil ikke motsette oss tiltaket slik omsøkt.»

Spikeren i dasslokket?

Fylkesmannens uttalelse i februar burde kanskje være spikeren i dasslokket, men den 11. juni så Bymiljøetaten seg nødt til å sende to e-poster til PBE: Den ene e-posten er om toalettanlegget i Styggedalen, den andre om Zinober. Begge e-postene har samme ordlyd:

«Vi har ikke fått endelig svar i denne saken. Vi vil gjerne ha en oppdatering. Toalettene er svært dårlige, og vi ønsker å rive de».

Mer enn ett år er gått

I skrivende stund er det altså over ett år siden søknaden for Zinober ble sendt, og over 8 måneder siden PBE mottok søknaden for Styggedalen. Plan- og bygningsetaten har ennå ikke konkludert om toalettanleggene som «hvor tid som helst rase helt sammen, noe som kan utgjøre en fare hvis noen skulle befinne seg der» kan rives.

Tidligere denne måneden fastslo Kommunerevisjonen at Plan- og bygningsetaten i Oslo ikke overholder lovpålagte frister i reguleringssaker. Administrerende direktør Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom uttalte i denne sammenheng at det nå er tillitskrise i byutviklingen.

– Helt ute av proporsjoner

Askjer sier følgende om de «falleferdige og farlige toalettanleggene» som Oslo kommune ennå ikke har klart å bestemme om skal rives:

– Historien om manglende tillatelse til å rive falleferdige dasser i marka er morsom og tragisk på samme tid. Uendelig saksbehandling er antagelig ikke kritisk i dette tilfellet. Men historien minner oss med all mulig tydelighet om at behandling av regulerings- og byggesaker har kommet helt ut av proporsjoner, sier han, og spør:

«Hvor er viljen til å finne løsninger? Hvor er evnen til å skille viktig fra mindre viktig?»

– Det er konstatert at «det brenner på dass», og da må det gjøres noe drastisk – og det på momentet! Utfordringen går på nytt til byråd Hanna E. Marcussen, sier Askjer.

Powered by Labrador CMS