Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Union er ute med sin bankundersøkelse for fjerde kvartal. I forrige rapport var blant annet mer konservative utlendinger et tema. Nå vier analysesjef Jo Gullhaugen (bildet) den strengere utlånspraksisen til bankene oppmerksomhet i et videoinnslag på selskapets hjemmesider.
– Tre av syv banker svarer at de har samme utlånsappetitt som de hadde før sommeren. To andre banker svarer at de fortsetter å gi lån til eksisterende og nye kunder, men at de er blitt mer tilbakeholdne enn de var. De siste to bankene svarer at de gir lån til mange av de eksisterende kundene, men at det skal mye til for at de skal ta inn nye kunder, sier Gullhaugen.
Ingen økt vilje– Det er dermed fire av syv banker som har endret utlånspraksisen. På spørsmål om utlånsviljen vil øke etter nyttår, svarer de aller fleste bankene nei. En av bankene sier at det kan ha en viss effekt at man går over i et nytt kalender år. Men så tror vi at bankene vil løfte mer av eiendomslånene over til livselskapene, slik vi ser DNB nå gjør, sier han.
Gullhaugen sier at eiendomslån er en attraktiv aktivaklasse for livselskapene, og det er positivt for bankene å få løftet lånene ut av balansen når de skal bygge mer egenkapital. Men ikke alle grupper kan regne med å få lån fremover.
– Bankene indikerer at de er skeptiske til oljetunge områder, og så erfarer vi at eiendommer med korte kontrakter og med sekundær beliggenhet, er mest utsatt. Strukturer uten minst en kapitalsterk eier og selskaper som ikke har en eksisterende bankrelasjon, er nok også mer utsatt enn andre. Og så tror vi nok at marginøkningen er størst i segmentet med de minste aktørene og de minste transaksjonene.
Sterkt svekket– Bortfallet av BN Bank og Storebrand Bank har gjort at konkurransen er særlig sterkt svekket i dette segmentet. For en del av de store aktørene vil nok obligasjonsmarkedet fremstå som en interessant finansieringskilde, selv om kredittpåslagene er kommet opp også her, sier Gullhaugen i intervjuet.
Etter at kredittmarginene utviklet seg relativt flatt i første halvår, har de kommet vesentlig opp de seneste tre månedene. Gjennomsnittsmarginen med Unions standardforutsetninger er opp 28 basispunkter – 0,28 prosentpoeng – til 1,96 prosent. Marginen er dermed på samme nivå som sommeren 2014, men fortsatt 65 punkter lavere enn ved inngangen til 2013.
– Selv om snittmarginen er kommet opp, er fortsatt samlet finansieringsrente svært attraktiv, fordi rentenivået er kommet ned. Samlet lånerente er opp fra 3,11 prosent til 3,17 prosent, sier analysesjefen. Til sammenlikning var den samlede lånerenten i tredje kvartal 2013 på 5,15 prosent.
Større forskjellerDen seneste kvartalsundersøkelsen viser også at forskjellene mellom bankene er blitt større.
– Mens en av bankene har økt marginene med 10 basispunkter, har andre banker økt marginene med hele 50 punkter. Den laveste marginen som er tilbudt i kvartalet, er 1,25 prosent, sier Gullhaugen, og fortsetter:
– Når det gjelder egenkapitalkravene, så har bankenes strammet til litt også her. Vårt minimumscase for egenkapital i standardprosjektet har økt fra 30 prosent til 32 prosent.
Vesentlig strammereGullhaugen konstaterer at bankmarkedet er blitt vesentlig strammere enn det var før sommeren, og det er særlig to grunner til det. For det første har bankenes innlånskostnader økt betydelig. Kredittpåslaget på femårige kredittobligasjoner har økt med 50-60 basispunkter i høst. Det betyr at det er dyrere for bankene å skaffe finansiering, som gjør at bankene igjen hever sine marginer ut mot kundene.
– Den andre årsaken er at Finanstilsynet har lagt seg på en strengere linje i tolkningen av Pilar 2 i Basel-regelverket. Flere banker, deriblant DNB, har fått beskjed om at de må øke sin egenkapitalandel betydelig mer enn for ventet. Det gjør at bankene blir mer restriktive i sin utlånspraksis, sier analysesjefen.
De nordiske bankene med tilstedeværelse i Norge er derimot ikke rammet av den siste tilstrammingen, og de er heller ikke rammet av den norske tolkingen av Basel 1-gulvet. Dette var årsaken til at BN Bank kastet inn kortene tidligere i høst.
– Disse bankene er mer utlånsvillige, men det er klart at konkurransen totalt sett er svekket. Det leder til et press oppover på marginene, sier Gullhaugen.
