Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Det mener banksjef Thomas Due (bildet), som er ansvarlig for segmentet næringseiendom i Nordea Bank Norge. Han sier at utlånsvolumene til ren næringseiendom i banken nå ligger på mellom 65 og 70 milliarder kroner. Volumene var på det høyeste oppe i 75 milliarder.
– Ja, volumene svinger litt, og vi går nok noe ned i år. Det er en funksjon av at vi har hatt en veldig god utlånsvekst de senere årene, og tiden er derfor inne for en liten konsolidering. Vi har heller ikke vært så veldig sultne på en vekst. Dessuten synes vi at risikoen begynner å bli høy med tanke på utviklingen i leiemarkedet, sier Due til NE nyheter.
LojalitetHan mener også at prisingen av lån til næringseiendom har vært for lav i forhold til lønnsomheten for banken i andre sektorer. – Bankene har valget mellom å låne ut til forskjellige sektorer, svarer Due på spørsmålet om Nordea bevisst har satt på bremsene.
– Hvilke kunder prioriteres? – Det er eksisterende kunder, kunder som har vært lojale mot oss, og som vi har vært lojale mot over tid. I tillegg har vi fått inn noen nye utenlandske kunder. Det er likevel få nye kunder, og det er en del forespørsler som vi har sagt nei til.
Nordea er blitt noe strengere. En typisk låneutmåling i dag ligger ifølge Due på 60-65 prosent, der banken for ett år siden strakk seg til 70-75 prosent. Nordea gir stort sett lån med fem års løpetid.
Følger ikke med– Det er noen banker som «pusher» lån helt ned i 18 måneder, men da rekker du knapt nok å hente deg inn igjen før spørsmålet om ny refinansiering kommer opp. Selv lån med to til tre års løpetid, blir for kort for oss, sier Due, som reagerer på prisningen i markedet.
– Vi er overrasket over hvor billig enkelte banker fremdeles tilbyr eiendomslån, og det som er under vår smertegrense for å oppnå en tilfredsstillende lønnsomhet. Hadde de fulgt litt bedre med, kunne de ha fått høyere marginer, hevder han.
DNB og Nordea Bank Norge er de ledende långiverne i markedet for næringseiendom. En for sterk oppbremsing i utlånene fra disse aktørene, kan gi store og uønskede svingninger i eiendomsmarkedet.
Mangler fremmedkapital– Faller det nå transaksjoner som følge av manglende finansiering? – Ja, jeg tror det. Noen transaksjoner blir det ikke noe av, fordi det er ikke nok fremmedkapital, men mitt inntrykk er at det er tilstrekkelig med egenkapital. Det er penger der ute i markedet hele tiden, og de andre aktivaklassene fremstår ikke så spennende, svarer Due.
Men, livselskapene, som tidligere var til stede i obligasjonsmarkedet, har begynt å gå sammen med banker om å gi direkte lån.
– Det er bra, vi trenger disse aktørene hvis bankene er litt mer tilbakeholdne. Obligasjonsmarkedet vil nok også ta en større del av volumene fremover, sier banksjefen.
Ikke avgjørendeNorskeide banker møtes med strengere egenkapitalkrav, som mange mener er den viktigste årsaken til at bankene nå holder igjen på utlån til bedriftsmarkedet og næringseiendom.
– For vår del er ikke disse kravene avgjørende. Nordea Bank Norge er også inne i en prosess om å bli en filial av Nordea Bank AB, slik at vi kan forholde oss til én tilsynsmyndighet og ikke en i hvert av de nordiske landene. På denne måten kan Nordea drive mer enhetlig og likt i alle landene hvor banken opererer.
– Men en bank kan låne ut til ulike sektorer, og vi må vurdere hvilke sektorer der lønnsomheten er best. Det har ikke vært SÅ lønnsomt for oss å låne ut til eiendom, og det er lønnsomheten og risikoen som avgjør dette.
2 prosentpoengBanksjefen sier at marginpåslaget for et alminnelig godt kontorprosjekt med fem års løpetid og en belåning opp mot 60-65 prosent, har økt de seneste månedene.
– Ja. jeg tror nok at vi nærmer oss 200 basispunkter for slike prosjekter. Det er opp 50 punkter fra de laveste nivåene i sommer, forteller Due, altså 0,5 prosentpoeng høyere kredittmarginer.
– Så hva er det overordnede signalet du vil gi til eiendomskundene? – At de må synes at det er OK å betale litt høyere marginer, slik at de får lån. Nordea ønsker å være i markedet hele tiden, mens andre banker kommer og går i dette markedet. Mitt inntrykk er at jo mer profesjonelle og jo større kundene er, desto større forståelse har de for det som nå skjer. De største kundene følger med på bevegelsene i kapitalmarkedet. Det er de mindre og ikke så profesjonelle kundene som lager mest støy om marginene, sier Due.
