– Jeg digger bygg

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Selv rager Nysteen nesten to meter over gulvet. Den tidligere marineoffiseren med mastergrad fra Handelshøyskolen er tungt lastet med erfaring fra såvel eiendom som børsnoteringer og ledelse, til tross for at han bare er 47 år: Elleve år i Forsvaret, flere år som sjef i Hydro Seafood, finansdirektør i Posten Norge, sjef i Storebrand Bank og i Statoil Fuel & Retail. I et halvt års tid var han fungerende konsernsjef i Posten.

– Posten eide bygget vi sitter i?

– Ja, og jeg solgte det fra Posten til Entra i sin tid.

Han smiler bredt og tar en slurk kaffe. Å lede statseide selskaper er ikke noe nytt for ham.

– Du har kanskje solgt en del postkontorer også?

– Jada. Jeg var med på å legge salgsstrategien. Vi skulle nedbemanne og føre posttjenester over til dagligvarebutikker.

Ledererfaringen er solid, men erfaringen som eiendomsbesitter er mager.

Det spilte liten rolle for styret i Entra, som ifølge styreleder Siri Hatlen la vekt på Nysteens samlede kompe­tanse og tunge ledererfaring fra både privat børsnotert virksomhet, offentlig virksomhet, eiendom og bank.

”Vi er trygge på at Nysteen vil bli en god og dynamisk leder for Entra Eiendom AS i den viktige perioden som selskapet nå går inn i med mulig privatisering”, sa Hatlen i en pressemelding i januar.

Kjempegøy med medvind Det sies at det blåser på toppene, og akkurat nå er det medvind for Entra og Nysteen.

– Vi har vunnet konkurransen om å bygge Mediacity Bergen i Bergen sentrum, et helt nytt og kjempespennende konsept der mange ulike aktører, også konkurrenter, kommer under samme tak. Vi har startet byggingen av et powerhouse på Kjørbo i Sandvika og har ett til på tegnebrettet på Brattøra i Trondheim.

Entra eier også en tredjedel i Barcode. Fra sine kontorer kan Nysteen følge utviklingen daglig sammen med sine medarbeidere.

– Hva er det mest spennende du jobber med nå?

– Mediacity i Bergen og utviklingen av Brattørkaia i Trondheim, hvor vi er med som byutvikler og håper å bygge et powerhouse. Entra har en visjon om å være miljø­ledende. Det er ingen motsetning mellom å være miljø­ledende og lønnsom. Tvert i mot. Vi bruker tilgjengelig teknologi og skaper gode og miljøvennlige arbeids­plasser. Dette etterspørres i markedet, så vi må henge med for å være konkurransedyktig.

Idékonkurranse om Posthuset– Hvor miljøvennlig er bygget vi sitter i?

– Dette er ikke noe plusshus! Vi har nå en idékonkurranse for å se om det er mulig å gjøre noe med bygget. Vi har ikke forpliktet oss til å gjøre noe nytt her, men på sikt må vi tenke hvordan vi kan skape noe ut av dette bygget også. Men rehabiliteringen som ble gjort for ti år siden, synes jeg ble veldig bra.

”Norges største geitost” har noen kalt det opprinnelige Postgirobygget, kanskje noe av det styggeste som ble bygd på 70-tallet.

– Er det mulig å gjøre så mye her? Bygningen er veldig stiv og med tunge elementer?

– Joda, det finnes muligheter, selv om bygget er svært solid fundamentert. Når nabotomten er utviklet, får du en helhet mellom dette bygget, et nytt bygg på lavblokk­tomten og Barcode, da henger det bedre sammen. Det som er spennende med Entra, er at vi er så store at vi kan gjøre en forskjell i bybildet. Når Rom Eiendom har utviklet Oslo S, tror jeg det kan bli mye fin aktivitet i Schweigaards gate. Vårt byggeprosjekt i Schweigaards gate 16 vil bringe mer liv i gaten, med en passasje gjennom ­bygget mot Teaterplassen.

Staten som eier– Tar det lang tid å ta beslutninger og gjennomføre dem i et statseid selskap som Entra?

– Vi har raske beslutningsveier. Jeg synes dette er et lite selskap. Det har aldri vært vanskelig å ha staten som eier.Jeg har jobbet i veldig store virksomheter, som for eksempel Posten med 25 000 ansatte. Jeg vet hva statlig eierskap betyr. Staten er en kritisk, krevende og kompetent eier.

– I eierskapsmeldingen åpner staten for å delprivatisere Entra. Er det du som skal gjøre det?

– Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å selge seg ned i Entra til 33,4 prosent. Det tror jeg kommer, men jeg vet ikke når. Det er opp til Næringsdepartementet å bestemme det. Når de har bestemt seg for å børsnotere, er vi klare til å arbeide med det. Det er både et hardt og morsomt arbeid. Jeg tror det er bra for Entra å gå gjennom en slik prosess.

– Det er en del skjær i sjøen her, og det kan skje uventede ting?

– Joda, men jeg har gode erfaringer med børs­noteringen av Statoil Fuel & Retail, enda det var i 2010, som var et mye tøffere år for aksjemarkedet enn 2013 ser ut til å bli. Likevel ble det en suksess. Entra er også et solid selskap med en sterk markedsposisjon. Men vi må ta inn­over oss er at eiendom på børs i Norge har vært vanskelig.

– Hva er grunnen til det?

– Skal du lykkes på børs, må du være veldig tydelig hva slags selskap du inviterer aksjonærene til å være med på. Er det en utbytteaksje eller en vekstaksje? For­delen med Entra er at nesten hele eiendomsmassen er kontorer, og 80 prosent brukes av offentlige leietakere. Vi holder oss i de største byene i Norge. Det er et veldig fokusert selskap.

Ikke kjøpesentra– Når børsnoteringen er gjennomført, kan vi da være sikre på at Entras strategi ligger helt fast, og at Entra ikke begynner å interessere seg for kjøpesentra, for eksempel?

– Ja, det kan vi love. Skal vi lykkes, må vi ha en tydelig og fokusert strategi. Kontoreiendommer er Entra sitt fokus. Men vi vil også skape verdier i hele verdikjeden fra regulering, utvikling, prosjekt og til eventuelt salg. Vi skal ikke bare samle på eiendommer.

Han er ekstra ivrig når han forteller om planene for å bygge ut nærmere 70 000 nye kvadratmeter på ­Brattøra de neste årene.

– Brattøra har en fantastisk beliggende ved vannkanten i et område som gjennomgår en total rehabilitering. Holtermannsveg i Trondheim, nær Kunnskapsbyen, er også et spennende utbyggingsområde. Vi har startet arbeidet med å finne potensielle leietakere. I Oslo er Sundt-kvartalet ved Lakkegata et av mange spennende områder. Vi tror det vil bli svært attraktivt her fremover.

En grei årslønnNysteen gikk ned i lønn da han ble Entra-sjef. Det er han komfortabel med, sier han.

– Man klarer seg på 2,85 millioner kroner i årslønn?

– Jada, man gjør det, det er en god lønn. Men Entra skal ha lønnsbetingelser som er på nivå med bransjen og sammenliknbare selskaper, ellers mister man talent.

– Ligger Entra på nivå med bransjen?

– Det vet jeg faktisk ikke nok om. På børs vil vi være et stort selskap, så betingelsene må gjenspeile det som er nivået i slike selskap.

Digger bygg!– Du jobber ikke for lønn alene. Hva motiveres du av?

– Jeg digger bygg! Jeg blir veldig engasjert i det jeg jobber med. Bygg og eiendommer er spennende, de har noe med mennesker å gjøre, bygg skaper identitet og ­kultur, de påvirker arbeidsprosesser i selskaper. De påvirker landskap og arkitektur som vi omgir oss med til daglig. I dag jobber ca 33 000 mennesker i bygg eid av Entra. Det er mange mennesker. Gjennom byggene våre påvirker vi dem!

– Jeg er glad i jobben min og glad i kolleger og det vi jobber med. Jeg tror jeg er direkte og tydelig, prøver å si tingene som de er.

– Vokste du opp i en familie der man var direkte?

– Det har jeg ikke tenkt over. Men jeg har gått befalsskole og Sjøkrigsskole og jobbet i Marinen i mange år, og det er en skole i å være tydelig, gi og få tilbakemeldinger. Det har jeg fått min del av. Jeg har sett mange ganger at man inspirerer og utvikler mennesker ved å gi tilbake­meldinger, stille krav og forventinger, oppmuntrer og ­motiverer, bruke mer gulrot enn pisk. I idretten er det veldig tydelig, når du har mellomtidene, vet du hvordan det går. Jeg liker mål og delmål og se resultater. Jeg har ofte med meg sånne treningsslynger i kofferten på reiser.

Veltrent og en aktiv mosjonist er han, det er lett å se. I år staket han seg gjennom det ni mil lange Vasaloppet. Han sto over Birken denne gang, men løper maraton og skal løpe i New York i år sammen med kona! Tidligere var han en aktiv svømmer. Men den slags svømming er han kraftig lei av, sier han fyndig.

Tøffe tak i Posten og Hydro SeafoodI mange av jobbene han har hatt, har han måttet håndtere omstilling og nedbemanning. Da gjelder det å være både psykisk og fysisk sterk.

– I Storebrand Bank opplevde vi finanskrisen. Det var en tøff tid. I Posten var det en veldig krevende omstilling da vi nedla mange postkontorer. Vi gikk fra å ha 25 000 til å ha 13 000 ansatte. Det var tøft. Vi hadde ordførere som gikk i fakkeltog, og det var mye politisk aktivitet. Men jeg ble vant til å stå i slike stormer.

– Du måtte personlig fortelle ansatte at de ville miste jobben?

– Det har jeg gjort i nesten alle jobber jeg har hatt. I Hydro måtte jeg dra til et lakseslakteri i Skottland og fortelle de 500 ansatte at vi skulle nedlegge bedriften.

– Var det dramatisk?

– Nei. Det viktige i slike krevende situasjoner er å være åpen, tilgjengelig og skape forutsigbarhet om prosessene. Hvis man er åpen og ærlig og kan fortelle ­historien på en god måte, så forstår de ansatte situasjonen.

– Hva med sinte fagforeninger?

– Jeg har alltid klart å samarbeide veldig godt med fagforeningene. Er man åpen og ærlig, kan de bli et godt korrektiv og gode samarbeidspartnere.

– Hva gjør deg opprørt eller sint?

– Jeg kan nok bli opprørt når jeg opplever at ting er urettferdig. Jeg har en sterk rettferdighetssans. Ting må gjøres skikkelig og ordentlig. Hvis ting er gjort unfair, dårlig og slett, blir jeg opprørt.

Utålmodig– Hva er din dårligste egenskap?

– Er man engasjert og vil ha resultater, kan det fort tippe over i utålmodighet. Der er jeg blitt bedre. Det handler om å erkjenne ting og trene på å bli bedre. Jeg er nok også blitt bedre på å lytte og er veldig klar over at man ikke kan være lokomotiv uten å ha vogner. Man må ha med seg alle, det er kun gjennom samarbeid og fellesskap det blir resultater.

– Har du ingen dårlige sider lenger?

– Joda, jeg er nok for utålmodig. Jeg er ganske bevisst på det. Men jeg liker ikke å tvære ut prosesser i det uendelige.

– Hvordan er du når det blåser?

– Jeg tror egentlig jeg blir ganske rolig av det. Jeg mobiliserer en eller annen ukjent styrke. Jeg er veldig opptatt av å ta ansvar. Men også å vise omsorg. Det er en stor del av lederskapet.

– Hvem har formet deg mest?

– Jeg jobbet tett med Kaare Frydenberg i Posten. Han betød mye, han var en krevende leder med sterke visjoner og gjennomføringsevne. Idar Kreutzer hadde jeg gleden av å ha som sjef. Jeg jobbet også tett med konsernledelsen i Hydro og i Statoil.

Født og oppvokst på Toten– Du snakker et helt nøytralt bokmål. Hvor er du vokst opp?

– Jeg vokste opp på Raufoss, men når man flytter fra Toten til Grenland som 11-åring, så legger du av deg totendialekten.

Hører han radio, liker han godt å høre ”Alltid ­Nyheter”. Men spiller de Big Bang, kommer også smilet frem. Under Nobelkonserten koste han seg også.

– Det var fantastisk å se og høre Seal. Han har trøkk. I sommer var hele familien på Valle Hovin og hørte The Boss, sterke saker, vi sto ganske nær. Hva han har av trøkk og energi er helt fantastisk. Gutta mine fikk opp øynene for denne gammer’n!

I platesamlingen hans fra 80-tallet er det mye synth-pop og A-ha. Kanskje ler han litt av det i dag, for han ler lett, påstår han, og det han virkelig ler av om dagen, er norsk humor, alt fra Harald Eia og Truls Svenssen til Atle Antonsen.

– Hva gjør du om ti år?

– Det er vanskelig å svare på, for jeg har ingen tiårsplan. Men om fem år er jeg nok fortsatt her, og vi har hatt en flott utvikling.