– Betenkelig, uheldig, konkurransevridende

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

For å sørge for tilstrekkelig kundegrunnlag til fjernvarmeutbyggingen, kan kommunene bestemme tilknytningsplikt for nybygg innenfor områder som gis konsesjon for fjernvarme. I de aller fleste tilfellene er det attraktivt for utbyggere å koble seg på fjernvarme.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus avviste i oktober i fjor Hafslund Fjernvarmes klage over at Tiedemannsbyen på Ensjø (Ferd Eiendom) fikk fritak fra denne tilkoblingsplikten. Klagen fra Hafslund Fjernvarme gikk via Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, som innstilte på at den måtte avvises.

KonkurransevridendeByggene i Barcode-rekken i Bjørvika er i likhet med mange andre bygg pålagt tilknytningsplikten. Adm. direktør Paul E. Lødøen (se foto) i Oslo S Utvikling er ikke videre begeistret for denne plikten.

– Nei, men vi må forholde oss til reglene slik de er i dag. Vi synes imidlertid tilknytningsplikten er betenkelig, uheldig og konkurransevridende. Egentlig er den mest irriterende, og tilknytningsplikten er for dyr. De nye byggene som bygges fremover blir dessuten så miljømessig gode, at de kanskje ikke trenger å få levert energi utenfra. Dermed burde de få fritak, sier Lødøen til NEnyheter.

Paul E. Lødøen synes det er vanskelig å svare på om han generelt er tilhenger av fjernvarme.– Det er muligens fornuftig løsning, men jeg setter et spørsmålstegn om det er god nok økonomi i fjernvarme, sier han.

UmuligFlere utbyggere som NEnyheter har vært i kontakt med, mener at slik regelverket er utformet i dag, er det i praksis umulig å oppnå energiklasse A-bygg ved levering av fjernvarme.

– Ja, når man får tilført energi fra et sentralvarmeanlegg, er det ikke mulig å oppnå energiklasse A, slik jeg har forstått regelverket. Det synes jeg er uheldig når vi skal bygge miljøvennlige bygg. Nesten alle våre eksisterende bygg i Barcode-rekken er i energiklasse B. Uten tilførsel av fjernvarme ville byggene ha oppnådd energiklasse A. Vi instruerer riktig nok leietakerne om riktig bruk av byggene, men forklarer at slik er regelverket, sier Lødøen.

– Hvilke tanker gjør du deg om det? – Jeg synes det er veldig uheldig, det må være en systemfeil.

Ingen felles sentralHafslund planla bygging av ny energisentral i Bjørvika, en sentral som skulle forsyne Bjørvika og byen for øvrig med fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann. Intensjonen var en sentral basert på varmepumper som utnytter sjøvann. Pumpene skulle levere kjøleenergi til næringsbygg i Bjørvika via et fjernkjølenett, men slik blir det ikke.

– I henhold til vedtatt regulering skulle det ha vært en stor energisentral for hele Bjørvika, med sjøvann for å lage kjøling. Byggene i OperaKvarteret kjøles nå av en midlertidig energisentral, som utnytter kaldt vann fra Akerselva. Hafslund skulle overta vår sentral og bygge en stor sentral for hele området, men det er ikke økonomi nok i en så stor sentral, forteller OSU-direktøren.

– Det blir derfor ingen felles energisentral i Bjørvika, slik det burde ha vært. Vi synes det er uheldig, men igjen, vi må forholde oss til det, sier Lødøen.

Bladet NæringsEiendom har i den kommende utgaven en større sak med Bellona og deres synspunkter på tilknytningsplikten.