Krangler fortsatt om bussterminal
De "gamle parhestene" Rom Eiendom og Jernbaneverket er helt uenige om den nye bussterminalen i Oslo.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Som et ledd i områdeprogrammet for utvikling av nye Oslo S, vurderes det å legge en ny bussterminal over sporområdet vest for Nylandsbrua. Både Rom Eiendom, NSB og Ruter ønsker å bygge en ny bussterminal for rundt 40 busser på det fremtidige lokket over buttsporene.
Flytting av bussterminalen gjør byutvikling mulig på tomten til Galleri Oslo. Men Jernbaneverket har tidligere gått imot plasseringen. De ønsker at plattformene skal fungere godt og gi en god opplevelse for passasjerene og mener en bussterminal over sporet ikke er forenlig med den ønskede flyttingen.
Spiser arealerEt slikt lokk vil kreve svære søyler som vil “spise” arealer, noe Rom Eiendom bestrider. Jernbaneverket og Rom Eiendom har vært tydelig uenige i denne saken, og kommunikasjonen har vært dårlig, til tross for at partene har sittet i samme prosjektgruppe.
Det er klare fronter i denne saken, der krangelen har blusset opp på nytt.– Oslo Byråd, Plan- og bygningsetaten og Statens vegvesen støtter forslaget, hevder prosjektsjef Tor Saghaug i Rom Eiendom overfor Teknisk Ukeblad.
Lite gjennomtenktInformasjonssjef Thor Erik Skarpen i Jernbaneverket mener derimot at forslaget ikke er særlig gjennomtenkt.
– Et busslokk over jernbanesporene høres fint ut på papiret. Ingen eiendomsbesitter i Oslo ønsker å ha en bussterminal hos seg. Derfor er det hendig å legge den over offentlig (Jernbaneverkets) eiendom, sier Skarpen til Teknisk Ukeblad.
Han mener imidlertid det ikke er sikkert at busslokket rent fysisk lar seg bygge, blant annet fordi Oslo S ligger på løsmasser. Det er 80 meter ned til fast fjell, og det er allerede setningsskader av Bjørvika-utbyggingen.
Fullt løsbartSaghaug sier derimot til Teknisk Ukeblad at tekniske utfordringer med stor dybde til fjell er velkjent i dette området.
– Dersom Bussterminal skal etableres over sporområdet, velger man en fundamenteringsmetode som er tilpasset setningsproblematikk, og dette er fullt løsbart med kjent teknologi, hevder Saghaug.
