Les Olav Thons svarbrev her

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Med henvisning til portrettintervju av meg i Nærings Eiendoms jubileumsutgave, har åpenbart min kritiske holdning til etatene byantikvaren blitt lagt merke til. Når jeg sier etaten skaper problemer for næringsutvikling i Oslo sentrum eller sentrum i andre norske byer, bør det være klart for alle lesere at det er byantikvaretatenes detaljereguleringer jeg finner betenkelig, og at kritikken ikke er tenkt som noen kritikk mot spesifikke personer i disse etater.

Min kritiske holdning har medført et personlig angrep fra byantikvar Marte Boro som jeg ikke har sett maken til.  Jeg velger å se angrepet som et uttrykk for manglende argumenter.

Jeg oppfatter mitt forhold til personen byantikvar Marte Boro som godt og sender vedlagt et hyggelig foto Dagens Næringsliv knipset under et jubileumsbesøk hos byantikvaren en tid tilbake (ikke gjengittt, red.anm.).

I byantikvarens uttalelser sier Marte Boro at jeg er noe av det vanskeligste og verste hun vet og at jeg også er løgnaktig.  Når jeg leser hennes uttalelser, faller det meg inn at kanskje påstandene om løgnaktighet hadde passet bedre om de hadde vært fremsatt fra denne side.  Jeg referer følgende:

1. Byantikavaren Marte Boro skriver: ”Kvadraturen passer ikke til kjøpesentre som Thon vil bygge osv..”  Det må bemerkes at jeg ikke har en eneste eiendom i Kvadraturen, bortsett fra et etablert hotell og har følgelig aldri forsøkt å lage kjøpesenter i Kvadraturen.

2. Marte Boro skriver videre ”Byantikvaren kan ta fra noen dager eller opp til 3 måneder, men vi forsinker ikke byggesaker. Vi sender over vår innstilling til plan- og bygningsetaten i tide osv..”,i byggesak Osterhausgt. 9 sendte Oslo kommune plan- og bygningsetaten over kopi til byantikvaren av sitt brev til byrådsavd.for byutvikling 14.juli 2009.  Når vi høsten 2009 purrer opp saken i plan- og bygningsetaten, får vi som svar at de venter på besvarelse fra byantikvaren. Når vi da med full kraft etterlyser besvarelsen, lykkes det oss å få ut denne besvarelsen 28.november.

 I en sak vedrørende Teatergt.3, lenge før Marte Boro tiltrådte som byantikvar, ventet jeg opp til 6 mnd. på besvarelser av brev og ved 2 tilfeller ble brev fra mitt konsulentfirma borte og aldri besvart.

3. Byantikvar Marte Boro sier ”at det nettopp er gitt rivetillatelse for 2 av Thons gamle murgårder i Rosenkrantzgt.osv..”  Det hadde her kanskje vært på sin plass å referere byantikvarens svar. 22.juni 2007 vedrørende min søknad om rivning av disse gårdene: ” Rivning av Rosenkrantzgt.16 og 18 frarådes. Det anbefales å nedlegges bygge- og delepåbud i påvente av regulering”. 

Etter kostbare og langvarige dokumentasjoner og spesialistuttalelser, kom byantikvaren til følgende konklusjon: ” I lys av skadebildet og en samlet vurdering av bebyggelsens verneverdi finner vi det ikke riktig og forsvarlig å opprettholde vår tidligere frarådning til rivning”.  Saken er typisk for hvilke enorm innsats det skal til for å rive falleferdige gårder i Oslo.

4. I byantikvar Marte Boros fremstilling av saken Torggt.3, fremgår at byantikvaren overhodet ikke kjente til denne saken før rulletrappen skulle på plass, og at de da øyeblikkelig ga oss sin tillatelse. Da jeg ikke kjente igjen denne fremstillingen, har jeg bedt arkitektfirmaet Hille Melbye om en redegjørelse.  Av denne fremgår det at arkitektene hadde sitt første møte med byantikvaren den 2.april dette år hvor fullstendige tegninger ble forelagt inklusiv installasjon av rulletrapp. 

Ettersom rulletrappen skulle installeres i en ikke fredet bygning, som dog var satt opp på byantikvarens ”Gule liste”, ble først og fremst fasadeendringen diskutert, og den 29.juni fikk vi tillatelse på fasadeendringene. Arkitektfirmaet sendte så straks en søknad om å installere rulletrapp. 

Den 24.september dette år fikk vi beskjed fra Plan- og bygningsetaten at byantikvaren skulle uttale seg om rulletrappen. Den 5.oktober tok arkitektfirmaet kontakt med byantikvaren og redegjorde for rulletrappinstallasjonene. Den 16.november kom det uttalelser fra byantikvaren at rulletrapp kunne installeres, og den 27. november godkjente Plan-og bygningsetaten installasjonen. Det er mulig at under denne evinnelige saksbehandlingen for å få innsatt denne rulletrappen har arkitektfirmaet ikke vært detaljerte nok overfor byantikvaren, men forholdt seg til Plan- og bygningsetaten, men at byantikvar Marte Boro i den forbindelse påstår at jeg driver med løgnaktighet, tar jeg som utslag for manglende andre argumenter. Saken viser imidlertid igjen hvor enormt tidskrevende og vanskelig det er å skape virksomhet og liv i et til dels utdøende Oslo sentrum.

Når nestor innen boligutbygging Obos sjef Martin Mæland i Aftenposten uttaler: ”Jeg er ikke for rivning, fordi jeg ikke er for fredning. Det finnes en mellomting hvor man likevel kan bevare gamle strøk og gi dem gode livsvilkår”.

Jeg forstår at politiske myndigheter i Oslo har sterk bekymring for den nylig etablerte gågate mellom Youngstorget og Hausmannsgaten. Hvis vi skal få levedyktige bedrifter til å etablere seg i denne gaten, vil det kreves en langt større forståelse enn det byantikvaren har vist frem til i dag.  Jeg venter spent på fortsettelsen, men frykter det verste.

Olav Thon 

Konsernsjef