Taksonomien har trådt i kraft i Norge

Bakgrunn og ikrafttredelse

EU-taksonomien er et rettslig klassifiseringsverktøy som skal definere hvilke økonomiske aktiviteter, eller kanskje enklere forklart, investeringer, som er “bærekraftige”.

Forslaget om å inkorporere taksonomien i norsk lov ble vedtatt av Stortinget i desember 2021, men kunne først iverksettes i Norge etter at taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen hadde trådt i kraft i EØS-avtalen. Ikrafttredelsen i EØS-avtalen skjedde 15. desember 2022, og i statsråd den 20. desember 2022 ble det således vedtatt ikrafttredelse av loven i Norge fra og med 1. januar 2023. Dette betyr at taksonomien nå er norsk lov gjennom den nye loven "Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer".

For EUs medlemsland trådte taksonomien i kraft allerede for et år siden (for de to første bærekraftsmålene).

Når det i loven vises til taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen, menes forordningene slik de til enhver tid er gjennomført og endret. Det følger av taksonomien at Europakommisjonen skal vurdere mulige utvidelser av taksonomiregelverket, så det er sannsynlig at det vil komme endringer fremover.

Tilsynet med overholdelse av bestemmelsene under loven vil ligge hos Finanstilsynet.

Hvem omfattes av taksonomien?

Taksonomien har først og fremst direkte betydning for finansmarkedsaktører og store foretak av allmenn interesse (eksempelvis børsnoterte selskaper og kredittinstitusjoner), men vil ha indirekte betydning for langt flere, herunder eiendomsselskaper som ikke er direkte omfattet. De fleste som opererer i eiendomsbransjen vil kunne møte på taksonomi-relaterte problemstillinger i tiden fremover.

Tekniske kriterier

Europakommisjonen fastsetter kriterier eller terskelverdier for når konkrete aktiviteter eller investeringer kan defineres som bærekraftige etter taksonomien. Disse såkalte tekniske screeningkriteriene fastsettes i delegerte rettsakter og blir gjennomført i norsk rett i forskrift fastsatt av Finansdepartementet, som også trådte i kraft 1. januar 2023.

Harmonisering med norske definisjoner?

For eiendomsbransjen er flere av de tekniske screeningkriteriene knyttet opp mot definisjoner i EUs bygningsenergidirektiv, som ikke er implementert i Norge. Det oppstår da usikkerhet rundt hvordan man skal tolke og dokumentere oppfyllelse av kriteriene, hvilket har vært påpekt fra flere hold. På Regjeringens hjemmeside opplyses det om at Kommunal- og distriktsdepartementet samt Olje- og energidepartementet arbeider med å få på plass definisjonene av primærenergifaktor og nesten nullenergibygg i Norge, noe som for eksempel er relevant for de tekniske kriteriene hva gjelder oppføring av nybygg.

Rapporteringskrav og offentliggjøring

Taksonomien inneholder rapporteringskrav, men de faktiske rapporteringskravene som følger for de rapporteringspliktige selskapene, ligger noe frem i tid. Kravene til rapportering på hvorvidt aktivitetene er i henhold til taksonomien etc., vil først og fremst gjelde for årsrapporter som inneholder årsregnskap med balansedag 31. desember 2023. Finansdepartementet har imidlertid oppfordret rapporteringspliktige norske selskaper til på frivillig basis å inkludere denne informasjonen allerede i årsrapportene for regnskapsåret 2022.

Noen aktører, for eksempel kapitalrådgivere og finansrådgivere, pålegges krav om offentliggjøring av retningslinjer og dokumentasjon allerede fra ikrafttredelsen den 1. januar 2023.

Artikkelforfatter er Anna Falck-Ytter, advokat og specialist counsel i advokatfirmaet Wiersholm. Hun er medlem av firmaets faggruppe for næringseiendom.