Arild Rygg har gått bort

Minneord fra Stor-Oslo Eiendom: 

Arild levde hele sitt yrkesliv i og med bygge- og eiendomsbransjen. Han begynte å jobbe på byggeplass allerede som tenåring, utdannet seg til byggingeniør før han senere ledet Åke Larsson Construction, og etter hvert etablerte Stor-Oslo Eiendom.

I 2001 startet han Stor-Oslo Eiendom sammen med et lite, erfarent lag. Ambisjonen var å utvikle ett prosjekt av gangen. Slik ble det ikke, og i stedet fikk selskapet raskt ansvar for store og krevende utviklingsoppgaver, blant annet Postgirobygget i Oslo. Det satte retningen fra første dag: høyt tempo, komplekse prosjekter og stor tillit til folkene Arild hadde fått med seg på laget.

Arilds forretningsidé har alltid vært enkel og uforbeholden: Man skulle ha det gøy på jobb, og man skulle tjene penger. I den rekkefølgen. Arbeidsglede var en forutsetning for gode resultater – og han levde selv etter det. Jobb var en livsstil for Arild og han fulgte prosjektene tett fra tidlig morgen til sent på kveld. Eiendomsbransjen vil minnes Arild som en bauta i bransjen.

Han var raus med mennesker rundt seg og tydelig på at ingen forretningsidé er bedre enn menneskene som skal gjennomføre den. Arild bygget sterke lag av dyktige og erfarne folk, ga ansvar tidlig og gikk foran. Tillit, faglighet og gjennomføringsevne sto alltid sentralt hos Arild.

Gjennom sin karriere var Arild involvert i utviklingen av en rekke ambisiøse prosjekter som har satt varige spor i byen. Han likte prosjekter andre mente var for krevende, noe Sjølyst Arken, Postgirobygget, Equinor-bygget, Intility Arena, Rift Colosseum, og Borgarting Lagmannsrett er gode eksempler på. Alle prosjektene gjennomført på en utmerket måte, med Arild i spissen.

Arild bar sykdommen sin med nøkternhet og verdighet. Så langt han kunne, beholdt han sitt engasjement for selskapet, prosjektene og menneskene rundt seg.

– Arild bygget ikke bare et selskap, men en kultur preget av arbeidsglede, tillit og faglig tyngde. Det vil leve videre, sier selskapets ledelse.

Våre tanker går til Arilds familie og nærmeste i denne tunge tiden.