Selgerne krevde 180 millioner kroner i erstatning, men vant ikke frem i retten

- Retten har etter bevisførselen kommet til at saksøkerne ikke kan få medhold i sitt krav om erstatning fra kommunen.

Slik innleder tingrettsdommer Bjørn Feyling i dommen i tvisten rundt Ullevålsveien 116, som i fjor sommer ble solgt for 35 millioner kroner. Selgerne har vært klare på at eiendommen kunne blitt solgt for et langt høyere beløp hvis den ikke var regulert til parkformål, og det har i lengre tid vært kjent at de ville gå til erstatningssøksmål mot Oslo kommune. Partene møttes i Oslo tingrett i mars, og nå er altså dommen klar.

Det var fire selgere som gikk til sak mot kommunen. I sluttinnlegget fra selgernes advokat, Ole Hauge Bendiksen i Langseth Advokatfirma, fremgikk det at det var lagt ned påstand om at Oslo kommune dømmes til å betale erstatning oppad begrenset til totalt 179 millioner kroner, fordelt på de fire selgerne. I tillegg ble det krevd erstatning for påløpte advokatkostnader på rundt en million kroner.

Selgerne krever 180 millioner kroner i erstatning

Vil ha erstatning av Oslo kommune for verditap etter at eiendommen ble omregulert fra bolig til park. Rettssaken starter neste uke, og ferske rettsdokumenter viser omfanget av kravet.

- Saksøkerne gjør gjeldende erstatningskrav mot Oslo kommune som følge av manglende etterlevelse av riktig gjeldende arealformål for eiendommen Ullevålsveien 116. Saksøkerne er påført økonomisk tap ved eiendommens verditap, og som følge av påførte utgifter, het det i sluttinnlegget, hvor det ble argumentert med at det riktig gjeldende arealformål for eiendommen Ullevålsveien 116 er bebyggelse/boligstrøk.

Oslo kommune har avvist alle krav. Kommuneadvokaten har videre argumentert med at det økonomiske tapet er vesentlig for høyt, samt at kravet er foreldet.

- Ikke ansvarsgrunnlag

- Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag etter skadeserstatningsloven § 2-1, og ikke grunnlag for å konstatere objektivt ansvar. Kommunen har over lang tid vært av den oppfatningen at omtvistet eiendom – Ullevålsveien 116 gnr. 47 bnr. 6 i Oslo kommune – har hatt arealformålet friområde/park, og har i den sammenheng bygget på kommunevedtak fra 1949, 1977 og 2015, skriver Oslo tingrett og føyer til:

- Retten vil etter bevisførselen ikke legge til grunn at kommunen har fattet gyldige vedtak. Kjernepunktet i rettens avgjørelse er at retten ikke kan se at det er ansvarsbetingende for kommunen å ha forholdt seg til, og informert om, vedtak kommunen har lagt til grunn at var fattet hva angår eiendommens arealformål.

Retten har kommet til at det ikke vurderes som ansvarsbetingende av Oslo kommune å ha forholdt seg til og informert om vedtak kommunen har fattet, det vil si arealformål i henhold til vedtak i 1949, vedtak om soneplan i 1977 og vedtak om kommuneplan i 2015.

- Etter rettens syn foreligger det ingen «følgefeil», og heller ikke grove og åpenbare kompetansemangler som gjør noen av vedtakene til en nullitet. Handleplikten vurderes ikke å være brutt. Oslo kommunes etterlevelse av det kommunen mente var riktig gjeldende arealformål anses ikke ansvarsbetingende – verken etter betraktninger om uaktsomhet eller objektivt ansvar.

- Til tross for at Oslo kommunes vedtak har virket inngripende for grunneiers handlefrihet kan det etter rettens syn ikke oppstilles et objektivt ansvar i foreliggende sak, heter det i dommen, som avsluttes slik:

- På bakgrunn av ovennevnte konklusjon er det ikke nødvendig for retten å ta stilling til anførslene om foreldelse, at eiendommen var regulert til bebyggelse før 1949 og fremdeles er det i dag, eller om det foreligger årsakssammenheng og økonomisk tap.

Selgerne av eiendommen ble dømt til å dekke sakskostnadene til Oslo kommune med 190.000 kroner.

Dommen er ikke rettskraftig.