Sakskostnader når begge parter fremsetter forlikstilbud (+)

Utgangspunktet etter tvisteloven er at den som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Etter tredje ledd bokstav b kan imidlertid motparten fritas for erstatning “om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud”. Høyesteretts ankeutvalg har i en ny kjennelse (HR-2020-252-U) klargjort hvordan bestemmelsen skal anvendes dersom begge parter har fremsatt et forlikstilbud.

Saken gjaldt prisavslag etter kjøp av fast eiendom. Lagmannsretten hadde gitt kjøperne i det vesentlige medhold i sine krav, men fritatt selgerne for sakskostnadene under henvisning til tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav b. I begrunnelsen for å frita selgerne for ansvar for sakskostnader, viste ankeutvalget til at selgerne hadde fremsatt et forlikstilbud på 1 100 000 kroner, og at dette forlikstilbudet lå nært opp til domsresultatet (1 192 624 kroner) i lagmannsretten.

Ankeutvalget opphevde lagmannsrettens avgjørelse som følge av mangler ved begrunnelsen. Det ble vist til at det ikke var uten betenkeligheter å legge vekt på et rimelig forlikstilbud. Når det ble vurdert å legge stor, og kanskje avgjørende, vekt på et slikt tilbud, var det viktig at tilbudet “vurderes i sin sammenheng”. I den aktuelle saken hadde også kjøperne fremsatt et forlikstilbud som var på 1 500 000 kroner. Ifølge ankeutvalget burde derfor lagmannsretten ha vurdert begge partenes forlikstilbud opp mot hverandre og tatt stilling til om en av partene var mer å bebreide enn den andre for at det ikke ble oppnådd enighet. Ved denne vurderingen skulle det også ha vært tatt i betraktning påløpt forsinkelsesrenter og pådratte sakskostnader på kjøpersiden frem til tidspunktet for rettsmeglingen.