Ny Høyesterettsdom om kapitaliseringsrente

Ved erstatning for fremtidig tap, f.eks. erstatning for inntektsbortfall ved personskade, eller inntektsbortfall fra eiendom som eksproprieres, utbetales erstatningen som et engangsbeløp. For å finne frem til hvor stort erstatningsbeløpet skal være, må det fastsettes en kapitaliseringsrente som reflekterer den avkastningen skadelidte sannsynligvis vil få på det erstatningsbeløpet vedkommende får utbetalt i nåverdi. Desto lavere kapitaliseringsrente, desto høyere blir erstatningen, og det er derfor ofte stor uenighet mellom grunneier og ekspropriant knyttet til hvilken rentesats som skal benyttes ved erstatningsutmålingen.

Kort om utviklingen av kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonssaker

I lange perioder ble det anvendt en standardisert kapitaliseringsrente, for både erstatning ved personskade og erstatning ved ekspropriasjon, på 4 %. Spørsmålet om den standardiserte kapitaliseringsrenten skulle anvendes ved ekspropriasjon av næringseiendom var til behandling i Høyesterett i den såkalte Skeidar-saken.

I Skeidar-saken uttalte Høyesterett at tilpasningsplikten tilsier at “det må kunne forventes at reinvestering skjer i objekter med samme avkastningsnivå som de avståtte”. Høyesterett konkluderte deretter med at erstatningen skulle vært fastsatt med utgangspunkt i den typen virksomhet selskapet drev, men ikke lavere enn den standardrenten på 4 %. I nytt overskjønn ble kapitaliseringsrenten i Skeidar-saken fastsatt til 6,5 %, noe som medførte en betydelig reduksjon i erstatningen.

I 2022 ble kapitaliseringsrenten ved erstatning for personskade fastsatt i forskrift til 2,5 %, dvs. en reduksjon fra den tidligere domstolskapte standardrenten på 4 %. I den forbindelse har det blitt reist spørsmål om hvorvidt den forskriftfastsatte kapitaliseringsrenten skal få anvendelse på ekspropriasjonssaker. Det siste året har det blitt avsagt flere sprikende avgjørelser fra tingretten og lagmannsretten, med både ulikt resultat og begrunnelse. Halvannet år etter at forskriften trådte i kraft, har problemstillingen omsider havnet på Høyesteretts bord.

Høyesteretts nye avgjørelse (HR-2024-967-A)

Bakgrunnen for Høyesteretts dom er utbyggingen av ny E18 mellom Vinterbro og Retvet i Akershus, hvor Statens vegvesen har ekspropriert arealer fra flere landbrukseiendommer. Lagmannsretten fastsatte kapitaliseringsrenten til 2,5 % under henvisning til den nye forskriften for personskade. Staten anket avgjørelsen til Høyesterett, hvor det sentrale spørsmålet i saken var om kapitaliseringsrenten ved ekspropriasjon av landbrukseiendom også skal være 2,5 %. 

Høyesterett konkluderer med at “kjernen i lagmannsrettens resonnement er at ettersom rentesatsen i forskriften er begrunnet med et endret rentenivå i samfunnet, og man i ekspropriasjonssaker følger renten i personskadesaker, må rentesatsen i forskriften også gjelde ved ekspropriasjon”. Høyesterett på sin side viser til at forskriften er fastsatt ut fra mindre strenge krav til skadelidtes tapsbegrensningsplikt.

Videre fremhever Høyesterett at kapitaliseringsrenten på 2,5 % ved personskade ikke uten videre kan legges til grunn ved ekspropriasjon. Rentefastsettelsen ved ekspropriasjon må baseres på en konkret vurdering av grunneierens tilpasningsplikt, dvs. muligheter for å reinvestere erstatningsbeløpet, noe Høyesterett mener lagmannsretten ikke vurderte tilstrekkelig. Høyesterett tar imidlertid ikke stilling til hva som er riktig kapitaliseringsrente ved ekspropriasjon, og konkluderte med at lagmannsrettens avgjørelse må oppheves og saken skal behandles på nytt i lagmannsretten.

Betydning for fremtidige saker

Selv om det er nå avklart at kapitaliseringsrenten i den nye personskadeforskriften ikke uten videre skal legges til grunn ved ekspropriasjon, mener vi at det fortsatt er klare holdepunkter for at kapitaliseringsrenten skal settes til 2,5 %. 

I likhet med skadelidte i personskadesaker vil en grunneier som eksempelvis eier en landbrukseiendom ha begrensede avkastningsmuligheter ved reinvestering av erstatningsbeløpet. Tapsbegrensningsplikten strekker seg ikke så langt at det kan forventes at grunneier skal ta stor risiko ved reinvesteringen. I en slik situasjon er det nærliggende å ta utgangspunkt i den objektiviserte rentesatsen som lovgiver nå har fastslått til 2,5 %, basert på en konkret vurdering av dagens rentenivå og avkastningsmuligheter ved risikolave reinvesteringer.

Til sammenligning har Statens pensjonsfond en gjennomsnittlig årlig realavkastning på under 4 %. Etter vårt syn kan det klart ikke forventes at en grunneier som blir berørt av ekspropriasjon skal oppnå en avkastning på nivå med, eller høyere enn, Statens pensjonsfond.

Etter Høyesteretts dom er det med andre ord fortsatt flere uavklarte spørsmål. Dersom lovgiver ikke kommer på banen og fastsetter en standardisert kapitaliseringsrente ved ekspropriasjon, må vi regne med at kapitaliseringsrenten fortsatt kommer til å være et stadig gjenvendende tema i fremtidige ekspropriasjonssaker.

Artikkelforfatterne er senioradvokat Nils Kirkholm Sveingard og partner Ingerid Eidesvik Lie i Brækhus Advokatfirma.