Juss:

KAN GI ENDRINGER: Høstens kommune- og fylkestingsvalg kan gi store endringer. Nye politiske koalisjoner får betydning for hvordan kommunen styres, ikke minst i arealpolitikken, påpeker artikkelforfatterne. Her fra Oslo sentrum.

Nå er tiden for å søke rammetillatelse

Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Mange kommuner ligger an til å få en annen sammensetning av kommunestyret enn det som er situasjonen nå, og med et annet politisk flertall. Det kan få konsekvenser både for hvor det kan bygges ut, hva som kan bygges og hvilket volum som tillates.

Det ligger an til å bli et spennende lokalvalg i ganske mange kommuner. Partier som før har hatt et solid flertall i kommunestyret kan risikere å miste dette. Gamle politiske koalisjoner slår sprekker og nye dannes. Det får betydning for hvordan kommunen styres, ikke minst i arealpolitikken.

ADVOKAT: Terese N. Sørli.

Det er opp til kommunestyret å vedta reguleringsplaner. Det følger av plan- og bygningsloven § 12-12. Hvem det er som sitter i kommunestyret har dermed stor betydning for hvilke fremtidige reguleringsplaner blir vedtatt i løpet av den neste fireårsperioden, og hva slags utbyggingsprosjekter det åpnes for.

Hvordan kommunestyret er sammensatt har imidlertid ikke bare betydning for hvilke nye planer kan få gjennomslag de neste fire årene. Også eksisterende planer kan tenkes å bli endret eller i ytterste konsekvens opphevet, med et nytt kommunestyre. Plan- og bygningsloven § 10-1 pålegger kommunestyret å utarbeide og vedta en kommunal planstrategi hver valgperiode. Dette må gjøres senest innen etter år etter at det nye kommunestyret har konstituert seg.

ADVOKAT: Emil Vangen Solheim.

Som ledd i arbeidet med den kommunale planstrategien må det nye kommunestyret ta stilling til om den gjeldende kommuneplanen fortsatt skal stå ved lag slik den er, eller om den bør revideres.

I tillegg kan kommunestyret ta stilling til om det er behov for å oppheve eller endre allerede vedtatte reguleringsplaner, og om områder som i dag er uregulert bør reguleres. Det betyr at man som utbygger ikke er garantert å kunne stikke spaden i jorden etter høstens valg, til tross for at det sittende kommunestyret har vedtatt reguleringsplan for prosjektet det er snakk om. Hvilke områder som skal kunne bebygges, hva man eventuelt skal kunne bygge og hvilke områder som skal bevares ubebygde er ikke nødvendigvis noe politikerne er enige om.

Bestemmer det nye kommunestyret seg for at arealplanene for et gitt område ikke er hensiktsmessige og bør endres eller oppheves, kan kommunen vedta et midlertidig forbud mot tiltak for å lovlig kunne unnlate å behandle en byggesøknad som er i samsvar med de gjeldende planene. For dette har plan- og bygningsloven egne fristregler i kapittel 13.

Dersom et midlertidig forbud mot tiltak skal få virkning overfor søknad som allerede er sendt inn, må tiltakshaver varsles om forbudet innen 12-ukersfristen som gjelder for behandling av rammesøknader.

Deretter må kommunen følge opp varselet med et vedtak om midlertidig forbud mot tiltak. Overholdes ikke fristene, kan kommunen ikke avslå søknaden begrunnelse om at det nye kommunestyret mener at de gjeldende planene bør endres.

I skrivende stund er det bare 16 uker igjen til valgdagen. Er du utbygger med en vedtatt reguleringsplan for ditt prosjekt, men usikker på om prosjektet vil være like populært hos det nye kommunestyret som det sittende, er tiden for å søke om rammetillatelse definitivt inne.

Artikkelforfatterne er advokater Advokatfirmaet Haavind AS.

Powered by Labrador CMS