Utvikling:

EPLEHAGEPROSJEKT: Nabolaget protesterte mot Carnegie-sjef Christian Begbys utbyggingsplaner og snauhogst på denne eiendommen i Bærum. Ny eier har revidert planene, men det er fremdeles mange innsigelser mot den planlagte utbyggingen.

Meglertopp solgte omstridt eplehageprosjekt til Habitat-gründer. Nå er nabolaget i harnisk over nye planer

- Naboenes ønske om at Bærum kommune skal nedlegge bygge- og deleforbud for denne eiendommen, må bero på en misoppfatning av hvordan regelverket er ment å fungere, svarer ansvarlig søker.

Publisert Sist oppdatert

Estate Nyheter har tidligere omtalt Carnegie-sjef Christian Begbys eplehageprosjekter i Bærum, hvor han på kort tid har ervervet eiendommer for mer enn 40 millioner kroner.

Prosjektene skjer i samarbeid med Halvor Seiløe Smith og Nils Axel Hveding, som i januar i fjor gikk konkurs med eiendomsutviklingsselskapet Hax Eiendom.

Begbys siste investering var Utsiktsveien 14 på Stabekk, hvor han sendte inn søknad om deling av tomten, samt riving av eksisterende garasje og oppføring av ny garasje samt terrasse. Eiendommen ble kjøpt for 27 millioner kroner.

Søknadene utløste flere naboprotester. Kommunen reagerte da tomten ble snauhogd, ikke minst ved at hogsten har skjedd på en del av tomten som ligger innenfor en vernesone i det aktuelle området. I reguleringsbestemmelsen heter det at dette er områder «som er spesielt viktige for landskapsbildet og som primært ikke bør bebygges».

I mai i år omtalte Estate Nyheter at Begby valgte å selge eiendommen videre. I et brev til Bærum kommune skriver Begby at «Kjøper og familie har en sterk forkjærlighet for eldre hus og eiendommer og ønsker å rehabilitere eksisterende bygninger for å benytte eiendommen som sin bolig».

Møbel-gründer

Kjøper er møbel-gründeren Stian Berg. Han kjøpte foreldrenes Bohus-varehus i Harstad i 2002, og senere Bohus-butikken i Narvik, der han blant annet effektiviserte driften og bygde felleslager. I 2004 solgte han varehusene til Skeidar, et salg som skal ha gitt solid gevinst.

Deretter investerte han i møbelkjeden Hilmers Hus, som gikk konkurs i 2008. Han kjøpte senere konkursboet tilbake, og i 2008 kjøpte han den svenske møbelkjeden Room, som gikk konkurs i 2011.

Berg fikk deretter tilslag på Habitat-franchisen. Habitat Norway gikk konkurs i 2018. Konkursboet har senere vært i flere rettssaker mot det franske morselskapet vedrørende husleiegaranti i millionklassen, noe som også har vært omtalt på Estate Nyheter.

I henhold til Eiendomsregisteret kjøpte Berg eneboligen i Utsiktsveien for 30 millioner kroner. Kort tid etter overtakelsen ble det startet rehabilitering av det gamle huset.

Berg har fra før kjøpt en eldre enebolig i Åsveien 34, et par steinkast fra Utsiktsveien 14. Den eldre eiendommen i Åsveien 14 ble kjøpt fra selskapet Åsveien 34 AS, som eies av Christian Begby, Halvor Seiløe Smith og Nils Axel Hveding.

Denne eiendommen er under utbygging, etter at Åsveien 34 AS fikk godkjent deling og oppføring av to nye eneboliger. Stian Berg har det siste året rehabilitert den gamle boligen i Åsveien.

35 sider med innsigelser

Nå har Berg gjennom A38 arkitekter as levert rammesøknad for oppføring av en ny enebolig i Utsiktsveien 14, på den delen av eiendommen hvor Begby foretok snauhogst. Planene har resultert i en rekke innsigelser fra naboer.

Det er registrert syv innsigelser, fordelt over 35 sider. Innsigelsene dreier seg blant annet om utformingen av den nye boligen og frykt for overvann som følge av tidligere fjerning av trær og planer om underjordisk garasjeanlegg. Naboprotestene viser videre til at eiendommen har en negativ servitutt «som tydelig hindrer deling og videre utbygging», og det påpekes at prosjektet strider mot både kommuneplan og reguleringsplan.

FUNKIS: Slik er de planene for eiendommen i Bærum. Ny eier ønsker oppført ny enebolig i funkisstil. Til høyre den opprinnelige villaen på tomten. (Ill.: A38 Arkitekter)

Det uttrykkes tvil om det ferdige prosjektet vil bli som rammesøkt, om hensikten til ny eier og dennes intensjoner om å erstatte tidligere revede trær, og det er mistro til tiltakshavers tilbud om å tinglyse avtale om ikke å bygge ytterligere bebyggelse på eiendommen dersom de får rammetillatelsen godkjent.

«Avslutningsvis vil vi stille spørsmålstegn ved at omsøkt tiltaket krever 3 stk. dispensasjoner for å kunne gjennomføres. Utvikling av eiendommen bør tilpasses gjeldende regelverk og ikke være avhengig av så mange dispensasjonssøknader», heter det i en av innsigelsene.

I flere av innsigelsene er det reist spørsmål til hvorfor Christian Begbys selskap Utsiktsveien 14 AS står som panthaver i eiendommen.

«Det er (…) interessant å se at Utsiktsveien 14 AS er registrert som panthaver for beløp nok 8 millioner i Utsiktsveien 14. Utsiktsveien 14 AS som gjennomførte den ulovlige hogsten er åpenbart fortsatt en interessehaver i Utsiktsveien 14. Dette har i seg selv foreløpig ingen relevans for nabovarselet, kun en observasjon, skriver en av naboene».

«Tiltakshaver har til tross for kjennskap til de begrensningene som hefter ved eiendommen valgt å investere i Utsiktsveien 14 med en plan om gevinst gjennom utbygging som bryter med kjent servitutt», skriver en annen.

Forbauset arkitektfirma

- Vi vil ikke unnlate å uttrykke vår forbauselse over naboenes massive motvilje mot at denne store eiendommen blir utbygget selv med en unormalt lav utnyttelse (12,0%) og langt lavere utnyttelse enn deres eiendommer har blitt utbygget med opp gjennom årene, skriver A38 arkitekter as i en kommentar til innsigelsene.

- Nabomerknadene og våre kommentarer er vedlegg til søknaden og naboene viser liten eller ingen forståelse for at de nye eierne har rimelig krav på å få utnytte sin private eiendom innenfor regelverket, på lik linje med øvrige eiendommene i Utsiktsveien. Naboenes ønske om at Bærum kommune skal nedlegge bygge- og deleforbud for denne eiendommen må bero på en misoppfatning av hvordan regelverket er ment å fungere – dette er etter vår mening et hyggelig (koselig) område uten særlig antikvarisk verdi og utbygging innenfor regelverket skal godkjennes.

- Den til enhver tid gjeldende regulering og en eventuell ny regulering forutsetter vi vil ta høyde for dette prinsippet, avslutter arkitektfirmaet i følgebrevet.

Powered by Labrador CMS