Liker ikke tilbygg i «Taj Mahal»-stil

I 2015 fikk eieren av en eldre enebolig på Vøyenenga i Bærum godkjent flere tiltak, herunder fasadeendring og tilbygg/påbygg. I henhold til planene ville endringene «bidra positivt i forhold til det tradisjonelle 40/50-talls uttrykket». Ingen av naboene hadde merknader til de omsøkte tiltakene.

Syv år etter er det full fyr i innboksen hos plan- og bygningsavdelingen i Bærum kommune. Naboene mener tiltakshaveren har bygget for stort og det foreligger påstander om ulovligheter. I tillegg er det reaksjoner på estetikken i prosjektet.

Vedtak om tvangsmulkt

En av naboene påpeker at de utførte tiltakene er mye større enn det som står i tegningene som ledsager byggesaken. Fasader som er omsøkt som rene flater har i stedet fått terrasser, altaner og tilbygg, og innvendige garasjeareal er erstattet med leiligheter, påpeker naboen.

- Realiteten [er en] «Taj Mahal»-lignende konstruksjon som brukes eksklusivt til oppbevaring av søppel, byggematerialer og lignende, både på selve konstruksjonen, inne og utenfor, skriver naboen i sin klage til kommunen.

Taj Mahal er et mausoleum i byen Agra, som ligger i nord-India.

Det klages også på støttemurer som er oppført uten tillatelse, og det bes om at «ulovlighetsteamet» i kommunen går gjennom saken – og at «ulovlige ting må rives ned og området renses».

Bærum kommune har tatt tak i saken, og har fattet vedtak om pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt, om tiltakene ikke reverseres. Byggesaksavdelingen krever tilbygg revet og fjernet, det samme gjelder oppførte støttemurer. Kommunen krever til slutt at bygget blir tilbakeført «til sist godkjente tegninger kommunen har i sine arkiver fra 1947».

Tvangsmulkten er 10.000 kroner som engangsbeløp, med tillegg av en løpende tvangsmulkt med 500 kroner per dag. Dette tilsvarer drøyt 180.000 kroner per år.

Kommunen slår også fast at huset har blitt langt større enn det utnyttelsesgraden faktisk tillater. Ansvarlig søker oppgir bebygd areal til 31 prosent BYA. Byggesaksavdelingen konstaterer at BYA er enda større enn det, da boligen har fått tre boenheter som krever ekstra parkeringsplasser. I Bærum er tillatt utnyttelse maksimalt 20 prosent av tomtens areal, og kommunen er kjent for å ha en streng praktisering når det gjelder utnyttelsesgraden.

Anonym tipser jager utleiere i Bærum

Teppebomber Plan- og bygningsetaten i Bærum med tips om ulovlige utleieforhold.

Eiendommen er også i søkelyset av den anonyme ulovlighetsjegeren «Testa Testesson», som ser det som sin oppgave å tipse kommunen om ulovlighetsforhold i kommunen. «Testa Testesson» har påpekt at utleiearealet i boligen ikke er godkjent for varig opphold.

Nekter å gå behandle saken

Huseier har forsøkt å få ettergodkjent de utførte tiltakene, og fikk først hjelp av en rådgiver med base på Lillehammer. Denne skriver i søknaden om rammetillatelse at "Til lags åt alle kan ingen gjera", og fortsetter med å konstatere at «dette norske ordtaket dessverre er en virkelighet». Deretter ber rådgiveren om dispensasjon i forhold til utnyttelsesgraden, og legger til at «Vi kan ikke se at bygningen på grunn av strukturen i reelt bygd utvidelse, kan reduseres i den grad at dette kan imøtekommes rent teknisk».

- Her er kommunen nødt til å gi dispensasjon, dersom ikke hele bygningen skal oppløses i den blå luft, avsluttes det i søknaden om rammetillatelse.

Kommunen har valgt å avslå søknaden, og begrunner dette blant annet med at huset er for stort i forhold til tillatt utnyttelsesgrad. Bygningssjefen er heller ikke imponert over de visuelle kvalitetene:

- Det totale omfanget av omsøkte tilbygg, påbygg og fasadeendringer utgjør et massivt hus som viser lite hensyn til sine omgivelser og fremstår som et kaotisk og oppdelt hus. Fasadene fremstår som lite velkomponert, bygningsvolumet er oppstykket på en uheldig måte og materialitet er ensformig, noe som medfører en forsterkning av det massive. Vinduene er dog ikke ensformige, her er det en variasjon av vindustyper som forsterker det oppdelte og bidrar til rotete fasader, heter det i avslaget.

Stiller spørsmål ved kompetansen

Huseier har etter dette hyret inn en ny rådgiver, denne gang en arkitekt med base i Slemmestad. Arkitekten har sendt inn en søknad hvor de utførte tiltakene ønskes ettergodkjent, men heller ikke denne søknaden er godt mottatt hos Bærum kommune. I sitt tilsvar til arkitekten skriver bygningssjefen at «søknaden er svært mangelfull». Bygningssjefen føyer til at mottatt tilleggsdokumentasjon ikke vil bli behandlet, og det bes om at punktene i mangellisten blir svart ut på en oversiktlig måte.

- Tiltakshaver har søkt om ansvarsrett som selvbygger for prosjektering og utførelse av tiltakene. Bygningssjefen stiller spørsmål ved om tiltakshaver, ved bruk av innleid foretak, innehar den kompetansen som er nødvendig for at søknad om personlig ansvarsrett som selvbygger for prosjektering og utførelse kan godkjennes, slutter Bærum kommune i sitt brev.