EIENDOMMELIG IT-TYVERI:  ID-tyvene opprettet falsk e-post, telefonabonnement og falske lånepapirer for å sikre seg penger via eiendom de ikke eide. Hjemmelshaveren var uvitende til svindelopplegget. (Foto: Shutterstock)
EIENDOMMELIG IT-TYVERI: ID-tyvene opprettet falsk e-post, telefonabonnement og falske lånepapirer for å sikre seg penger via eiendom de ikke eide. Hjemmelshaveren var uvitende til svindelopplegget. (Foto: Shutterstock)

Lånte opp penger på annen manns eiendom

Slik opererer ID-tyver for å låne opp penger på eiendommen din.

Publisert Sist oppdatert

En desemberdag for noen år siden tok en Skedsmo-mann kontakt med banken sin, for å forhøre seg om muligheten for finansiering av et utbyggingsprosjekt på en annen tomt han eide. Banken svarte at Skedsmo-mannens hjemmeeiendom allerede var pantsatt til pipa. I tillegg var lånet misligholdt.

Det skjønte mannen ingen ting av. Ikke hadde han tatt opp noen nye lån de siste årene. Og han hadde da alltid betalt terminene i tide.

LES OGSÅ: Feil kryss i egenerklæringsskjema kostet dyrt

– Vi har snakket med degMen banken kunne vise til at mannen det siste året hadde fått innvilget et nytt boliglån på 2,5 millioner kroner. Lånedokumentene var signert med hans underskrift, hans mor hadde signert på pantedokumenter og vitner hadde også skrevet under. Pengene var utbetalt til en konto til som tilhørte Skedsmo-mannen.

Banken kjørte på for å få pengene sine, og det ble til slutt begjært tvangssalg av Skedsmo-mannens privatbolig. Da kontaktet mannen advokat Per Danielsen, og saken ble bragt inn for tingretten. Hovedforhandling ble holdt i begynnelsen av oktober i år.

I retten viste banken til at lånedokumentene var sendt til mannens postkasse, og deretter signert og returnert til banken. Banken hadde også kommunisert med mannen over telefon i forbindelse med låneopptaket. Banken viste også til at mannen hadde betalt avdrag på lånet. Han hadde også mottatt mange brev fra inkassoselskap da lånet etter hvert ble misligholdt, poengterte banken.

Bankens teori var at mannen innsigelser var en avledningsmanøver, fordi han så at han hadde tatt seg vann over hodet med for store låneforpliktelser.

LES OGSÅ: Måtte ut med erstatning etter å ha kappet tre på sin egen eiendom

Bakmenn med historikkI retten kom det frem at lånebeløpet var overført til en nyopprettet konto i mannens navn, og at pengene deretter var overført til en konto tilhørende en annen person. Denne personen har tidligere vært innblandet i lånetriksing, sist ved et eiendomsprosjekt utenfor Kristiansand. Her lånte Nordea og Sparebank1 Oslo Akershus ut til sammen 28 millioner kroner. Pengene gikk til alt annet enn eiendomsutvikling, det har vært flere rettssaker i forbindelse med saken.

Skedsmo-mannen innrømmet at han var en bekjent av denne mannen. For ti år hadde han sendt kopi av førerkortet sitt til ham, i forbindelse med at de vurderte å registrere virksomhet sammen. Denne virksomheten ble det aldri noe av. Men på grunn av dette var altså kopier av førerkortet hans på avveie.

Personen med historikk for lånetriksing har i avhør med politiet innrømmet at han har misbrukt førerkortet til Skedsmo-mannen. Han har innrømmet å ha brukt personopplysningene til å opprette lån på Skedsmo-mannen, og lånepapirene ble signert etter å ha etterlignet signaturen på førerkortet.

Triksingen ble perfeksjonert ved at man opprettet nye bankkontoer på Skedsmo-mannen. Videre hadde man sørget for å opprette egen e-post og et nytt mobiltelefonabonnement på Skedsmo-mannen, slik at henvendelser fra banken gikk til svindleren. Postkassen til låneofferet ble overvåket og tømt med jevne mellom, og post fra banken ble hentet uten at Skedsmo-mannen skjønte hva som foregikk.

LES OGSÅ: Krevde 80 millioner kroner for tomteareal. Fikk 1,2 millioner

Skrifteksperter avgjorde sakenI retten ble det også hentet inn skrifteksperter. Disse kunne påpeke at signaturene «sannsynligvis» var forfalsket. Retten ved tingrettsdommer Toril Wirkola Karlsen, konkluderer med at Skedsmo-mannen ikke har medvirket til låneopptaket, og at han derfor ikke kan gjøres ansvarlig for det. Han ble derfor frifunnet i forhold til bankens krav.

I den ferske dommen retter dommeren kritikk til banken fordi det ikke er benyttet «tilgjengelige kontrollrutiner», noe som åpenbart bidro til “at bedrageriet kunne gjennomføres”. Skedsmo-mannen ble frikjent, og kunne dermed gå ut av rettssalen med litt mindre låneforpliktelser.

Banken ble også dømt til å dekke Skedsmo-mannens saksomkostninger, anført av advokat Håkon Mathias Sterling Danielsen. De var på litt i overkant av 760.000 kroner.

Dommen er ikke rettskraftig.

Powered by Labrador CMS