Hva skjer når politikerne du kjenner forsvinner?

Kronikkforfatterne er partner Petter Kvinge Tvedt og rådgiver Caroline Hoff Brandt i Kruse Larsen.

Akkurat nå er FrP giganten på meningsmålingene, med over 33 prosent på snittet av stortingsmålingene for oktober, ifølge nettstedet Poll of polls. Ap ligger på lave 20-tallet og Høyre på nesten halvparten av FrPs oppslutning med rundt 13 prosent. Men når velgerne blir spurt om hvem de vil stemme på ved kommunevalget, er bildet mye jevnere med tre partier mellom 20 og 24 prosent.  

Ap, Høyre og Senterpartiet dominerer i dag Kommune-Norge med henholdsvis 111, 107 og 90 ordførere hver. FrP har bare 14 ordførere. Måling er måling og valg er valg, men holder målingene helt inn til september, kan det bety et enormt byks som gir makt og posisjoner for Sylvi Listhaugs parti.  

Det er likevel uhyre jevnt flere steder, særlig i de største byene. I Oslo har det lenge vært nesten dødt løp på målingene, men i Aftenpostens siste måling glipper det borgerlige flertallet til tross for at FrP mer enn dobler oppslutningen fra forrige kommunevalg. I Bergen ligger Ap, Høyre og FrP nesten likt, og små utslag kan få stor betydning for hvem som kan danne byråd. Også i Trondheim viser den siste lokale målingen at dagens Høyre-ledede styre kan bli erstattet av et rødgrønt samarbeid.  

Selv der FrPs fremgang kan berge borgerlige flertall flere steder, kan styrkeforholdet mellom partiene gjøre at politikken endres. I Høyre-styrte byer som Drammen og Bodø blør partiet velgere til FrP. Høyre kan dermed gå fra å være det største partiet i samarbeidet til å bli juniorpartner. Det kan ikke bare endre hvem som blir ordfører og hvem som leder planutvalget, men også hvilke kompromisser partiene inngår i ofte konfliktfylte areal- og eiendomsspørsmål. Det er ingen automatikk i at FrP og Høyre tenker eller stemmer likt i disse spørsmålene. 

Politikerne du kjenner kan forsvinne 

Mange eiendomsaktører bruker store ressurser på å forklare lokalpolitikerne hvorfor akkurat deres prosjekter er riktige for kommunen. Man har kanskje møtt planutvalget, presentert prosjektet for formannskapet eller vært gjest på partienes gruppemøter. Etter valget kan store deler av denne kunnskapen være borte fra det nye kommunestyret.  For eiendomsprosjekter som utvikles over mange år, kan konsekvensene bli enorme. 

Tall fra Universitetet i Bergen har tidligere vist at omtrent to av tre kommunepolitikere byttes ut ved hvert valg, mens SSB i 2023 pekte på at omtrent halvparten av kommunestyrerepresentantene byttes ut ved hvert valg. Uten fasit i hånden, vet vi at det blir store endringer blant de rundt 9.000 plassene i kommunestyrene, med mange nye fjes i tillegg til gamle fjes som får nye roller og endret innflytelse.   

Alt kan endres

Bolig-, areal- og utviklingspolitikken er ofte blant de mest konfliktfylte politikkområdene i en kommune. Det handler om hvilke boliger folk ønsker å bo i, hvordan nærmiljøet vil se ut om ti år og om tur- og lekeområdene barna bruker hver eneste dag.   

Skal kommunen prioritere fortetting eller vern av villaområder? Skal man gå inn for utslippsfrie byggeplasser? Skal man stille nye krav til arkitektonisk utforming av fasader, «grå» arealer eller bildelingsplasser? Nye flertall og nytt persongalleri kan bety nye krav til utbyggere, endringer i kommuneplanens arealdel eller stopp for helt konkrete prosjekter. Et valg opphever ikke vedtatte planer og tillatelser. Men for prosjekter som fortsatt trenger politiske vedtak, kan endrede prioriteringer få betydning for både utforming og fremdrift. 

I tillegg spiller enkeltpersoner en nøkkelrolle i lokalpolitikken. Sterke stemmer med tydelige standpunkter i lokale utbyggingssaker kan få stor innflytelse. Også mindre partier og personer som kjemper for enkeltsaker, kan få avgjørende definisjonsmakt. Derfor holder det ikke å bare følge med på hvilke partier som ligger an til å vinne. Eiendomsaktører må også forstå hvem som kan få innflytelse, hvilke saker de brenner for og hvilke konsekvenser det kan ha for areal- og eiendomspolitikken.  

Grunnlaget legges nå 

Kommunevalget er først om elleve måneder, men allerede nå legges grunnlaget for politikken som skal føres de neste fire årene i store og små kommuner over hele landet. Partienes programmer skrives og sendes på høring, valglistene tar form og ordførerkandidatene sliper de retoriske knivene sine. Om man ønsker å påvirke politikken, er det på tide å komme seg ut av startblokken. 

For eiendomsaktører handler det politiske påvirkningsarbeidet om å sørge for at beslutningstakere forstår prosjektene og hvorfor de er nødvendige for kommunen. 

Å bygge tillit tar tid. Når det nye kommunestyret samles etter valget i 2027, vil mange eiendomsaktører måtte ta en ny hilserunde med folk de ikke kjenner. Samtidig vil partiprogrammene være vedtatt, valget gjennomført og de viktigste politiske posisjonene fordelt. Da er det vanskelig å legge premissene for bolig- og arealpolitikken de neste fire årene.  

Spørsmålet er derfor ikke hvem man skal snakke med etter valget. Det er hvem man skal snakke med i morgen.