TO HØYHUS: Forslaget omfatter to høyhus på henholdsvis 53 og 76 meter med i hovedsak boliger samt utadrettede funksjoner på gateplan.
TO HØYHUS: Forslaget omfatter to høyhus på henholdsvis 53 og 76 meter med i hovedsak boliger samt utadrettede funksjoner på gateplan.

Flere kjente aktører utfordrer med høyder og utnyttelse på Helsfyr. Dette svarer Byantikvaren

Kim Erla solgte seg ned, og flere kjente aktører kom inn for å oppføre to høyhus med 180 boliger. Byantikvaren fraråder høydene i forslaget.

Publisert

I 2017 skrev Estate Nyheter at Kim Erla-selskapet City Finansiering AS ønsket en kraftig fortetting på Fyrstikktorget i Oslo. Planene inkluderte et boligtårn på 24 etasjer.

Siden har City Finansiering solgt seg ned, og følgende aktører står nå bak utbyggingsplanene gjennom selskapet Fyrstikktorget Utvikling AS: Stor-Oslo Eiendom (20 %), Brødrene Jensen AS (20 %), City Finansiering AS (20 %), J. B. Ugland Eiendomsutvikling AS (20 %), KM Real Estate AS (10 %) – inngår i Klaveness Marine Holding AS og Stormbull Eiendom AS (10 %) – eies av Fossum-familien.

I juni uttalte administrerende direktør Mathis Grimstad til Estate Nyheter at de mener det er riktig å utfordre to eldre overordnede planer «som ikke reflekterer ny uttalt politikk fra Byrådet og Bystyret».

– Byrådet har gjennom sin bestilling av revisjon av høyhusstrategien nettopp pekt på Helsfyr som et sted som egner seg for å bygge høyt. Det er mange høye bygg på Helsfyr allerede, men det er kontorbygg som ikke bidrar med aktivisering av Helsfyr etter kontortid. Mange boliger på Helsfyr vil derimot generere ønsket byliv til alle døgnets tider, uttalte Grimstad.

Hensikten med planforslaget er å legge til rette for økt utnyttelse av planområdet, med to høyhus på henholdsvis 53 og 76 meter med i hovedsak boliger og utadrettede funksjoner på gateplan. I hovedforslaget skisseres det 180 boliger.

Nittedals fyrstikkfabrikk

I en høringsuttalelse skriver Byantikvaren at de er positive til at det ikke legges opp til større endringer av den eksisterende bevaringsverdige bygningsmassen, men mener at de to nybyggene «er uheldig høye, og vil bidra til å svekke kvalitetene til det bevaringsverdige anlegget».
Byantikvaren fraråder høydene i planforslaget.

Innenfor planområdet ligger det som tidligere var Nittedals fyrstikkfabrikk, med røtter tilbake til 1838 og til F. H. Frølichs fyrstikkproduksjon i Christiania. Etter at fabrikken på Tjuvholmen brant i 1861 ble maskineriet solgt til Laurits Sundt, som bygde en ny fabrikk i Nittedal. Fabrikken ble etter hvert flyttet tilbake til Oslo, fabrikkanleggene på Grønvold/Helsfyr ble gradvis bygget opp fra 1875. Firmaet fikk etter hvert en dominerende rolle innen norsk fyrstikkproduksjon, og Nittedals tennstikker ble et etablert begrep på landsbasis.

Legendarisk streik

– De røde teglstensbygningene, som i dag er Fyrstikktorget, representerer både Oslo som en historisk industriby, men også de sosiokulturelle omveltningene som kom som følge av fyrstikkarbeiderskenes legendariske streik i 1889, skriver Byantikvaren.

– Streiken fikk betydning både fordi den viste verdien av fagorganisering, og fordi de brutale arbeidsforholdene i deler av norsk industri for første gang ble kjent for en større offentlighet. Fyrstikktorgets adresse – Karoline Kristiansens vei – er oppkalt etter en av fyrstikkarbeiderskene som var med til å stifte Fyrstikkarbeidernes fagforening, og som stod i spissen for den store streiken i 1889.

Fyrstikkproduksjonen opphørte i 1967, og anlegget ble gjort om til et lokalsenter med kontor, handel og næring på 1980-tallet, med endringer som i seg selv har stilhistorisk interesse.

Anlegget er oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger og anlegg.

Byantikvaren er kritisk til de foreslåtte høydene på punkthusene, og anbefaler en vesentlig reduksjon – som kan sikre fortsatt gode oppholdskvaliteter på Fyrstikktorget og miljøet for øvrig.

– Påbyggingen av hjørnetårnet i sørøst slik vist i alternativ 1 vil gi en stor, sveipende slagskygge over hele Fyrstikktorget på formiddagen, selv midtsommers. For å sikre brukskvalitetene til dette uterommet og de historiske kvalitetene knyttet til det bevaringsverdige fabrikkanlegget som sådan, anbefaler Byantikvaren en vesentlig reduksjon av høyblokken på fabrikkanleggets hjørnetårn i øst, skriver Byantikvaren.

Økt fotavtrykk

Tårnet har også fått et større fotavtrykk en det eksisterende tårnet, «og vi fraråder dette sterkt. Vi anbefaler at det slankes slik at det ikke griper inn i det eksisterende tårnets yttervegger eller bygningsleddene til side for tårnet».

– Det frittliggende tårnbygget ute i sørvestre ende av forplassen vil skyggelegge deler av Fyrstikktorget midt på dagen vår og høst, men bygget vil i enda sterkere grad skyggelegge forplassen nord-nordøst for bygningen på ettermiddag – den tid av døgnet hvor det fremtidige torget kunne forventet mest aktivitet.

Byantikvaren har i utgangspunktet ikke vært avvisende til et bygg her, og har vurdert at forplassen/torget kunne tjent på en bygning som bidro til å ramme inn og aktivisere torget.

– Slik saken nå er framstilt, har vi imidlertid vanskelig for å se at denne bygningen vil bidra til å aktivere torget, når den samtidig danner så en massiv vegg og bidrar vesentlig til skygge og vind.

Usikker på om høyhusene er egnet for bolig

Byantikvaren etterspør samtidig om boligfunksjon er rette arealformål for et signalbygg.

– Vi tror at f.eks. hotell eller annet næringsformål ville bidra bedre til plassen og være enklere å innpasse i denne situasjonen (jf. støy, forurensing og uteoppholdsareal), og i tillegg kunne samsvare bedre med ønsket om en slank, vertikal markør for Fyrstikktorget som handelssentrum og sosial møteplass.

– Byantikvaren er generelt positiv til boligetablering nær kollektivknutepunkt og hvor det ellers er underrepresentert, men det bør da av hensyn til bærekraftperspektivet både bidra positivt til lokalmiljøet og gi gode boliger. Vi vil anbefale at en heller i dette tilfellet vurderer å innpasse noe boliger i Fyrstikktorgets eksisterende søndre og vestre fløy, hvor de også vil ligge i direkte tilslutning til foreslåtte uteoppholdsarealer, heter det i Byantikvarens uttalelse.

Powered by Labrador CMS